Likviditet (betalingsevne) er eit økonomisk uttrykk ei verksemd si evne til å gjere eigedelar om til betalingsmiddel, møte betalingsforpliktingane sine ved forfall og oppfylle forventningane investorane har til avkastning.
Uavhengig av gjeldssituasjon må verksemda få tilstrekkeleg betalt for varer og drive inn kundefordringar for å tene pengar. Betalingsmidla må minst vere tilstrekkelege til å betale løpande utgifter. For å halde oppe og utvide verksemda må likviditeten finansiere nyinvesteringar og sikre eigarane avkastning, slik at eventuelle nye investeringar ikkje går til betaling av gamle betalingsforpliktingar.
Likviditetsgrad 1, 2 og 3 Likviditetsgrad er eit økonomisk nøkkeltal som viser evna til å betale løpande utgifter som varekjøp, løn, renter og avdrag ved forfall. At verksemda er likvid, tyder altså at ho kan dekkje både venta og uventa utgifter etter kvart som dei forfell.
I rekneskapsanalyse blir det som regel nytta tre måtar å berekne likviditetsgraden på.
Likviditetsgrad 1: Likviditetsgrad 1 fortel noko om tilhøvet mellom omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. Med andre ord målar ein evna føretaket har til å dekka betalingsforpliktingane sine etter kvart som desse forfell. Formelen for Likviditetsgrad 1 er Omløpsmiddel/Kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 bør vera større enn 2. Omløpsmiddel inkluderer Varelager, fordringar, investeringar og kontantbeholdning.
Likviditetsgrad 2: Likviditetsgrad 2 mæler, som likviditetsgrad 1 tilhøvet mellom omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. Skilnaden her er at varelageret, som vert rekna som dei minst likvide omløpsmidla, er trekt frå. Formelen for Likviditetsgrad 2 er (Omløpsmiddel-Varelager)/Kortsiktig gjeld.
Likviditetsgrad 3: Likviditetsgrad 3 fortel noko om tilhøvet mellom dei mest likvide midla og kortsiktig gjeld. Dei mest likvide omløpsmidla er bankinnskot, kontantar og liknande. Formelen for Likviditetsgrad 3 er (Kassebeholdning+Bankinnskudd)/Kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 3 bør vera større ein 33 %.
Veikskapen med nøkkeltala er at bindingstida og omløpsfarten for dei ulike eigedels- og gjeldspostane som ikkje vert reflekterte. Det er lett å visa at eit føretak kan ha låg likviditetsgrad, men god likviditet. Vi kan difor ikkje seia noko generelt om ønskeleg nivå på likviditetsgradbrøken. Røynsle viser likevel at for mange konkursføretak er dette eit av dei nøkkeltala som forverrar seg i tida før konkurs.
Arbeidskapital Arbeidskapital er eit nærskyldt økonomisk nøkkeltal som vert brukt for å vurdera den likviditetsmessige stillinga til eit føretak.
Kjelder Denne artikkelen bygger på «Likviditet» frå , den 14. juni 2019.
Litteratur
Eklund og Knutsen. Regnskapsanalyse: aktiv bruk av regnskapet. Universitetsforlaget. Plenborg og Kinserdal: Financial statement analysis : valuation, credit analysis, performance evaluation. Fagbokforlaget.
Kategori:Bedriftsøkonomi Kategori:Sider utan gjennomgåtte omsetjingar