Dame Mary Eugenia Charles () var ein dominikisk politikar som var i Dominica frå 21. juli 1980 til 14. juni 1995. Som den fyrste kvinnelege advokaten i Dominica blei ho også landets fyrste – og førebels einaste – kvinnelege statsministeren i landet. Ho var den andre kvinnelege statsministeren i Karibia etter Lucina da Costa frå Dei nederlandske Antillane. Charles var også den fyrste kvinna i Amerika som blei vald som regjeringssjef i eigen rett. Ho sat som statsminister i Dominica i nest lengst tid av nokon i historia til landet, og var den fjerde lengstsitjande kvinnelege statsministeren i verda, etter Sheikh Hasina i Bangladesh, Sirimavo Bandaranaike i Sri Lanka og Indira Gandhi i India.

Charles blei også skildra som «Jarnkvinna i Karibia».

Personleg liv Eugenia Charles blei fødd 15. mai 1919 i fiskarlandsbyen i , Dominica. Ho var dotter av John Baptiste «J. B.» Charles og Josephine Charles (fødd Delauney) og var den yngste av fire sysken. Familien hennar tilhøyrde den såkalla «farga borgarskapen», etterkommarar av frie farga menneske. Faren var ein murar som blei ein velståande landeigar og dreiv verksemd innan eksport og import.

Charles gjekk på Convent High School i Roseau på Dominica, som den gongen var den einaste jenteskulen på vidaregåande nivå på øya, og på St. Joseph’s Convent på Grenada. Etterpå blei ho interessert i rettsvitskap medan ho arbeidde ved ein kolonial domstol. Ho jobba i fleire år som assistent for embetsmannen . Charles studerte deretter ved University of Toronto i Canada, der ho tok juridisk embetseksamen (LL.B.) i 1947. Deretter flytta ho til Storbritannia og studerte ved London School of Economics, der ho fullførte ein mastergrad i rettsvitskap (LL.M.) i 1949. Ho var også medlem av sororiteten . Ho utdanna seg som advokat ved i London og blei tatt opp i advokatstanden i 1947.

Etter å ha bestått advokateksamen drog Charles tilbake til Dominica og blei den fyrste kvinnelege advokaten på øya. Ho skipa ein praksis med spesialisering i eigedomsrett og var president for den dominikiske advokatforeininga på 1970-talet. Ho arbeidde også som direktør i Dominican Cooperative Bank, som faren hennar hadde skipa, og innførte den fyrste studielånsordninga i landet.

Charles gifta seg aldri og hadde ingen barn. I 1991 blei ho utnemnd til Dame Commander av Order of the British Empire.

Politisk karriere

Charles byrja den politiske aktivismen sin på 1960-talet i opposisjon mot innskrenkingar av pressefridomen. Ho skreiv anonyme aviskronikkar i The Herald og The Star, der ho kritiserte regjeringa til det dominikiske arbeidarpartiet (Dominica Labour Party, DLP). I 1967 blei ho med i gruppa Freedom Fighters, som kjempa mot lovgjeving som avgrensa ytringsfridommen. I oktober 1968 slo gruppa seg saman med den nasjonaldemokratiske rørsla på Dominica (National Democratic Movement) og danna (DFP). Den fyrste kongressen til partiet blei halden i juni 1969, og Charles blei vald som leiar, ei stilling ho hadde til 1995.

Charles stilte til val i Roseau North ved valet i 1970, men tapte mot Patrick John. Ved valet i 1975 blei ho vald inn i parlamentet som representant for Roseau Central og blei opposisjonsleiar. Ho deltok i den konstitusjonelle konferansen i London i 1977 og støtta aktivt dominikisk sjølvstende frå Storbritannia i 1978. I 1979 var ho medlem av Committee for National Salvation, som etablerte ei mellombels regjering etter at Patrick John gjekk av.

Statsminister (1980–1995)

Charles blei statsminister då DFP vann ein overveldande siger i valet i 1980 – den fyrste valsigeren til partiet. Ho overtok etter , som hadde vore mellombels statsminister etter at Patrick John måtte gå av etter omfattande protestar. Hennar fyrste periode var prega av attoppbygging og katastrofehandtering, ettersom Dominica hadde blitt hardt råka av i august 1979. Ho var samstundes utanriksminister (1980–1990), finansminister (1980–1995) og leiar for (OECS).

I 1981 blei Charles utsett for to kuppforsøk. Det fyrste var leia av , sjef for Dominicas militære styrker, som organiserte eit åtak på politihovudkvarteret i Roseau. Ein polititenesteperson blei drepen i åtaket, og Newton og fem andre soldatar blei dømde til døden i 1983. Dei fem medskuldige fekk seinare straffen omgjord til livstid i fengsel, medan Newton blei avretta i 1986.

Det andre kuppforsøket var organisert av ei gruppe canadiske og amerikanske leigesoldatar, dei fleste tilknytte - og Ku Klux Klan-rørsler. Dei planla å attinnsetje Patrick John som statsminister under operasjonen «Red Dog», men planen blei avverja av amerikanske myndigheiter i New Orleans.

Charles blei internasjonalt kjend for si rolle i opptakten til den amerikanske invasjonen av Grenada 25. oktober 1983. Etter at statsminister Maurice Bishop blei arrestert og avretta, bad Charles, som då var leiar for OECS, USA, Jamaica og Barbados om å intervenere. Ho opptredde seinare på TV saman med den amerikanske presidenten Ronald Reagan for å støtte invasjonen.Woodward, Bob, Veil: the Secret Wars of the CIA 1981–1987, New York: Simon and Schuster, 1987, pp. 290, 300.

Charles blei attvald i 1985 og 1990. Politikken hennar blei sett på som konservativ i karibisk samanheng, men amerikanske observatørar meinte at mange av tiltaka hennar var sentrumsorienterte eller til og med venstreorienterte, særleg innan sosialpolitikk. Ho var kjend for ei kompromisslaus haldning til korrupsjon og individuell fridom, noko som gav ho kallenamnet «Jarnkvinna i Karibia», inspirert av Margaret Thatcher.

Seinare år og død Etter at populariteten hennar avtok i løpet av den tredje perioden hennar, trekte Charles seg frå politikken i 1995. DFP tapte valet same år. Etter å ha gått av som statsminister deltok ho i føredrag og arbeidde med tidlegare president Jimmy Carter sin , som fremjar menneskerettar og overvaker val. Den 30. august 2005 blei Charles lagd inn på sjukehus i Fort-de-France på Martinique, for ein hofteoperasjon. Ho døydde av ein 6. september, 86 år gamal. Ho blei gravlagd i Pointe Michel 14. september.

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Eugenia Charles» frå , den 15. mars 2025.

Bakgrunnsstoff . , "Reflections on Eugenia Charles - The Eugenia I knew", thedominican.net, 23. mai 2009. Litteratur Gabriel J. Christian, Mamo! The Life & Times of Dame Mary Eugenia Charles , Pont Casse Press, 2010. Alan Gregor Cobley og Eudine Barriteau (2006), Enjoying Power: Eugenia Charles and Political Leadership in the Commonwealth Caribbean, University of the West Indies Press, "Memorial Mass for Dame Eugenia", The Chronicle, 11. september 2009. Janet Higbie (1993), Eugenia: The Caribbean's Iron Lady, Macmillan Caribbean,

Torild Skard (2014), "Eugenia Charles", Women of power – half a century of female presidents and prime ministers worldwide, Bristol: Policy Press,

Kategori:Dominikiske politikarar Kategori:Dominikiske statsministrar Kategori:Dominikiske finansministrar Kategori:Dominikiske utanriksministrar Kategori:Dominikiske juristar Kategori:Elevar ved University of Toronto Kategori:Elevar ved London School of Economics Kategori:Første kvinnelege stats- og regjeringsleiarar Kategori:Order of the British Empire