thumb|300px|Tyskland hadde kolonier fram til første verdenskrig: thumb|Tysk koloniherre med tropehjelm og bærestol i Togo i Afrika omkring 1885 thumb|Tegning av tysk handelsstasjon i kystlandsbyen Victoria (i dag Limbe) i Kamerun i Afrika omkring 1900 thumb|Det tyske flagget heises i 1884 på den vesle øya Mioko i Neu Lauenburg (idag Duke of York-øyene) i nåværende Papua Ny-Guinea vest i Stillehavet . thumb|Hitlerjugend-gutter ved den tyske skolen i Oldeani i Tanganjika (tidligere Deutsch-Ostafrika) studerer afrikakartet 1940. Tyske kolonier omfattet flere kolonier som Tyskland som europeisk stormakt skaffet seg i den tredje verden fra 1880-tallet.
Ved Berlin-konferansen i 1884 ble landområdene i Afrika fordelt mellom europeiske nasjoner, og landegrensene, som fremdeles gjelder for dagens afrikanske stater, ble tegnet opp. Tyskland kom sent inn i kappløpet, og måtte nøye seg med færre og mindre kolonier enn Storbritannia og Frankrike. Tysklands viktigste kolonier lå likevel i Afrika, mens de øvrige, blant annet i Stillehavet, var av mindre størrelse.
Tyskland mistet koloniene sine etter nederlaget i første verdenskrig i 1918. I fredsavtalen etter krigen, Versaillestraktaten, ble de tyske koloniene delt mellom seierherrene som mandatområder under tilsyn av Folkeforbundet.
Under andre verdenskrig kjempet Tyskland og Storbritannia om herredømmet i deler av Nord-Afrika. De tyske styrkene ble mottatt som befriere av mange arabere, særlig i den daværende britiske kolonien Egypt. Ingen nordafrikanske områder fikk imidlertid status som tyske kolonier i den tiden de var under tysk kontroll.
Tyske kolonier Av Det tyske rikets flateinnhold utgjorde det egentlige Tyskland i Europa bare 17 %, mens koloniene stod for de prosenttall som angis i parentes.
I Afrika Tysk Sydvest-Afrika (26 %) Tysk Østafrika (31 %) Kamerun (15 %) Togoland (3 %)
I Kina Kiautschou (Jiaozhou)
I Stillehavet Keiser Wilhelms land (Ny-Guinea) (8 %) Bismarckøyene Samoa (tysk del) Salomonøyene (tysk del) Nauru Karolinene (i dag Mikronesiaføderasjonen og Palau) Marianene Marshalløyene
Etter første verdenskrig I henhold til Versaillestraktaten artikkel 22 skulle Tyskland miste alle sine kolonier, og aldri få dem igjen. Formelt var det da Folkeforbundet som delte ut områdene som mandatområder, men alle områdene gikk til seiersmaktene. Det britiske imperiet og Frankrike fikk betydelige områder i Afrika, mens de tidligere tyske koloniene Stillehavet og Kina gikk til Japan nord for ekvator, og til det britiske imperiet sør for ekvator.
Afrika Tysk navn (del av) Nytt navn I dag (del av) Mandatstyrer Tysk Østafrika Tanganyika Tanzania Storbritannia Tysk Østafrika Ruanda-Urundi Rwanda og Burundi Belgia Tysk Østafrika Kionga-triangelet Mosambik Portugal Tysk Sydvest-Afrika Sydvest-Afrika Namibia Sør-Afrika Kamerun Fransk Kamerun Kamerun Frankrike Kamerun Britisk Kamerun Kamerun og Nigeria Storbritannia Togoland Britisk Togoland Ghana Storbritannia Togoland Fransk Togoland Togo Frankrike
Stillehavet og Kina Tysk navn (del av) Nytt navn I dag (del av) Mandatstyrer Tysk Ny-Guinea: Keiser Wilhelms land Papua Ny-Guinea Papua Ny-Guinea Britiske imperiet: Australia Tysk Ny-Guinea: Bismarckøyene Papua Ny-Guinea Papua Ny-Guinea Britiske imperiet: Australia Tysk Ny-Guinea: Nauru Nauru Nauru Britiske imperiet: Australia, New Zealand og Storbritannia Tysk Ny-Guinea: Karolinene Karolinene Mikronesiaføderasjonen og Palau Japan Tysk Ny-Guinea: Marianene Marianene Nord-Marianene og Guam Japan Tysk Ny-Guinea: Marshalløyene Marshalløyene Marshalløyene Japan Tysk Samoa Samoa Samoa Britiske imperiet: New Zealand Kiautschou Jiaozhou Kina Japan
Eksterne lenker
Tyske koloniflagg
Tidligere tyske kolonier Kategori:Tysklands kolonihistorie Kolonier