Den bakvendte visa er ei humoristisk folkevise med balladeform, men har likevel ikke fått plass i TSB-katalogen. Visa skildrer en verden der alt er satt på hodet i en karnevalesk tradisjon.
Alt tyder på at visa er gammel, og den har vært svært populær. En dansk variant er dokumentert allerede på midten av 1500-tallet.H. Grüner Nielsen, Danske skæmteviser, København 1927-28, side 262 Visa er trykt i M. B. Landstads Norske Folkeviser 1853 side 833, men Landstad setter den under avsnittet Røglur og heimløysur. Ifølge Moltke Moe og Knut Liestøl skal den eldste norske oppskrift være fra 1645, Hallingdal.Moe og Liestøl, Norsk folkedikting VI, Folkeviser II, Oslo 1959 s. 301 Visa er siden blitt trykt i en rekke visebøker og skolesangbøker.
Også mange norske visesangere har hatt denne på sitt repertoar, blant annet Lillebjørn Nilsen og Alf Cranner. Fra Cranners første plate Fiine antiquiteter er denne visa med.
Teksten Teksten finnes i mange forskjellige versjoner. Denne teksten fra Per Johan Skjærstads Gode gamle viser frem fra glemselen har med de fleste strofene:
Eg beisla min støvel, eg sala mitt «sverd»so batt eg merra med sia,så reiste eg meg til kattemords-ferdskulle stanse den fårlege strida.Ref: Eg låg og eg datt, eg drøymde i natteg tykte den visa var bakvend radt. Og reven var raud, og ikorn var snauddet var tvo dyr uti skogen.Der sto tvo ikorn og tamde ein bjønndei ville vel hava'n for plogen. thumb|Illustrasjon til tredje vers.Og laksen uppi furutopphan braut smålauvet av greinarog ikorn nedpå havsens bottskulle bryte upp store småsteinar. Snigelen låg uppå høge heiog stanga ned skyi med honni.Og reven hadd fenge fotverkno kom han kje heimat til bonni. Kobben han var gjetarsveinhan skulle gå etter sauom.Der sto ein stein på fire beinhan sat og tvo seg i auom. So kom der fram ei gråsala geitvar avhogne alle tri beiniso sende dei henne til Dovrefjellå verje mot alle gråbeinar. So kom der fram ein gamal blind mannskulle sjå kor det lei no med tii.Og månen han gol og stjernone songog gauken han skein borti lii. Så gjekk eg meg til kyrkjehusder sto tvo messar og prestadet brann ein klokkar og sang tvo ljosder ringde tvo raudmåla hestar.
Se også Bakvendtland
Referanser
Kilder Olav Solberg, Den omsnudde verda: ein studie i dei norske skjemteballadane, Oslo 1993, s.253ff. Magnus Brostrup Landstad, Norske Folkeviser, 1853, Per Johan Skjærstad, Gode gamle viser frem fra glemselen, Gyldendal 1982
Kategori:Norske folkeviser