Atlanta Falcons er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Atlanta, Georgia. Falcons konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC South-divisjonen. Falcons ble stiftet 30. juni 1965 og ble med i NFL i 1966 som et ekspansjonslag, etter at NFL tilbød eieren Rankin Smith et lag for å hindre ham fra å bli med i den rivaliserende ligaen American Football League (AFL).
I lagets 57 år har Falcons et sammenlagtresultat på 390–503–6 ( i seriespill og i sluttspillet), med divisjonstitler i 1980, 1998, 2004, 2010, 2012 og 2016. Falcons har nådd Super Bowl to ganger, først i i Super Bowl XXXIII, hvor de tapte mot Denver Broncos og igjen 18 år senere, da de tapte etter overtid mot New England Patriots i Super Bowl LI.
Falcons' nåværende hjemmebane er Mercedes-Benz Stadium, som åpnet før 2017-sesongen; lagets hovedkvarter og treningsfasiliteter ligger i Flowery Branch, nordøst for Atlanta i Hall County.
Historie
Profesjonell fotball ankommer Atlanta (1962) Profesjonell fotball ankom Atlanta først i 1962 da American Football League (AFL) arrangerte to sesongoppkjøringskamper i byen; en mellom Denver Broncos og Houston Oilers og en mellom Dallas Texans og Oakland Raiders. To år senere arrangerte de igjen en treningskamp, da mellom New York Jets og San Diego Chargers.
Etter at Atlanta-Fulton County Stadium (da Atlanta Stadium) var ferdigstilt i 1965, begynte byen å undersøke mulighetene for å få et profesjonelt fotballag til byen. En uavhengig gruppe som hadde vært aktive promotører for NFL i Atlanta, søkte om et lag i begge ligaene, uten noen garanti for stadionrettigheter. En annen gruppe rapporterte at de allerede hadde samlet inn pengene for et AFL-lag.
En lokal gruppe handelsmenn (Cox Broadcasting) fikk i stand en avtale om et AFL-lag den 8. juni, som var avhengig av at de skulle få eksklusive stadionrettigheter fra byen. NFLs kommissær Pete Rozelle, som hadde tatt seg god tid i forhold til Atlanta, reiste umiddelbart til byen for å hindre AFL fra å sikre et lag i byen. Han gav byen et ultimatum om å velge mellom en av de to ligaene; 30. juni hadde byen bestemt seg for å gå med Rankin Smith og NFL.
AFLs originale planer for utvidelse i juni 1965 involverte to nye lag for 1966, i Atlanta og Philadelphia. Dette utviklet seg senere til å bli Miami Dolphins i 1966 og Cincinnati Bengals i 1968. NFL hadde planlagt å legge til to nye lag i ; konkurransen med AFL tvang ligaen til å legge til et lag ett år tidligere. Det ulike antallet lag (15) resulterte i at ett lag fikk en bye hver uke, hvor lagene spilte fjorten kamper over femten uker (som i : tolv kamper over tretten uker). Det andre nye laget, New Orleans Saints, ble NFLs 16. lag i 1967.
Atlanta Falcons ble stiftet 30. juni 1965 da Rozelle gav eierskap til den førti år gamle Rankin Smith Sr., som var Executive Vice President i Life Insurance Company of Georgia. Han betalte $8,3 millioner, som da var den høyeste prisen noen hadde betalt for et lag i NFL. Rozelle og Smith inngikk avtalen etter omtrent fem minutter. Falcons ble det femtende laget i NFL og fikk første pick i NFLs draft i 1966, samt det siste picket i hver av de fem første rundene. Linebacker Tommy Nobis fra University of Texas ble historiens første Falcon da han ble plukket opp i første runde. Ligaen holdt også et expansion draft seks uker senere da Atlanta kunne plukke ubeskyttede spillere fra de fjorten eksisterende lagene.
Atlanta fikk sitt første kallenavn 29. august 1965. Julia Elliott, en lærer fra Griffin, er av flere utpekt som personen som foreslo "Falcons" for det nye laget. Hun skrev: "the Falcon is proud and dignified, with great courage and fight. It never drops its prey. It is deadly and has a great sporting tradition."
Smith-familien (1966–1977) Falcons første sesong var i 1966, og deres første sesongoppkjøringskamp endte i et tap mot Philadelphia Eagles den 1. august. Under hovedtrener Norb Hecker tapte Atlanta sine første ni kamper i seriespillet; deres første seier kom i en bortekamp mot New York Giants den 20. november i Yankee Stadium. To uker senere vant de borte mot Minnesota, og deretter St. Louis hjemme – lagets første seier på hjemmebane. Laget avsluttet 60-tallet med 12 seiere over 4 sesonger.
Falcons hadde sin første Monday Night Football-kamp i Atlanta i 1970, da de tapte 20-7 mot Miami Dolphins. De eneste to positive sesongene i lagets første år var i 1971 (7-6-1) og 1973 (9-5). thumb|right|Falcons' forsvar mot Denver Broncos' quarterback John Elway under en kamp i 1985. I 1978 kvalifiserte Falcons seg til sluttspillet for første gang og vant i Wild Card-runden mot Eagles 14-13. I divisjonsrunden uken etter tapte de 27-20 mot Dallas Cowboys.
I 1980 fullførte Falcons sesongen 12-4, med en seierrekke på ni kamper, og fikk sin første divisjonstittel i NFC West. Uken etter ble drømmesesongen avsluttet med et tap på hjemmebane i divisjonsrunden av sluttspillet mot Cowboys 30-27. I 1982-sesongen, som var forkortet på grunn av en spillerstreik, nådde Falcons sluttspillet, men tapte mot Minnesota Vikings 30-24. Hovedtrener Leeman Bennett fikk sparken etter nederlaget. Laget hadde negative sesonger de neste åtte årene.
Falcons plukket opp cornerback Deion Sanders i første runde av NFLs draft i 1989, som over de neste fire årene satte flere lagrekorder. "Neon Deion" (aka "Prime Time") hjalp laget ved å tiltrekke seg mye oppmerksomhet fra media til et lag som da var et av de mer anonyme i ligaen. Sanders var også kjent for å ha spilt for MLB-lag (New York Yankees og Atlanta Braves) samtidig som han spilte i NFL.
thumb|right|Falcons mot Los Angeles Rams i 1991.
I nådde Falcons sluttspillet, og startet med en seier mot New Orleans Saints i Wild Card-runden, men tapte mot Washington Redskins i divisjonrunden. Falcons plukket opp quarterback Brett Favre i NFLs draft i 1991 som #33 totalt. I sin første sesong spilte Favre i to kamper, hvor han med fire pasningsforsøk fikk null receptions og to interceptions. I februar neste år ble han byttet til Green Bay Packers.
I 1992 flyttet laget inn i det nye Georgia Dome, hvor laget eventuelt kom til å sikre seier mot alle de 31 andre lagene i NFL.
Dan Reeves-årene (1997–2000) Under den nyutpekte hovedtreneren Dan Reeves og med quarterback Chris Chandler og running back Jamal Anderson, hadde Falcons sin beste sesong i 1998. Den 8. november slo de New England Patriots 41-10, og avsluttet med det en tapsrekke på 22 kamper på kalde dager. Laget avsluttet sesongen 14-2 og sikret divisjonstittelen i NFC West. 17. januar 1999 vant NFC Championship Game mot Minnesota Vikings i Hubert H. Humphrey Metrodome 30-27 etter ekstraomganger. I Super Bowl XXXIII, Falcons' første Super Bowl, tapte laget 34-19 mot de regjerende mestrene Denver Broncos.
I den andre kampen i 1999 pådro Anderson seg en kneskade som avsluttet sesongen hans prematurt. Falcons avsluttet sesongen 5-11. I 2000 hadde Falcons en enda dårligere sesong med et sluttresultat på 4-12.
Falcons nådde heller ikke sluttspillet i 2001 med et sammenlagtresultat på 7-9. Jessie Tuggle pensjonerte seg etter 14 sesonger med laget.
Arthur Blank-æraen (2002–nå) Den 6. desember 2001 nådde Arthur M. Blank og Taylor Smith frem til en avtale om salg av laget, og i et spesielt møte før Super Bowl XXXVI den 2. februar 2002 godkjente NFLs eiere salget enstemmig.
Falcons nådde knapt sluttspillet i 2002 med et sesongresultat på 9-6-1, uavgjort med Pittsburgh Steelers. Dette var Michael Vicks første år som startende quarterback, og sammen med running back Warrick Dunn serverte Falcons Green Bay Packers' første nederlag på hjemmebane i sluttspillet noensinne. Uken etter tapte Falcons 20-6 mot Philadelphia Eagles og Donovan McNabb.
19. mars 2003 presenterte Falcons lagets nye logo. Vick brakk foten sin under sesongoppkjøring i 2003 og gikk glipp av sesongens første tolv kamper. Etter syv nederlag på rad fikk hovedtrener Reeves sparken, og Wade Phillips tok over for de gjenværende tre kampene. Til tross for tre seiere i sesongens siste fire kamper, avsluttet Falcons sesongen 5-11. I 2004 ble Jim L. Mora ansatt som ny hovedtrener. Falcons gikk 11-5, og vant divisjonen samt en bye i første runde av sluttspillet. I divisjonsrunden slo de St. Louis Rams 47-14 i Georgia Dome, men tapte 27-10 mot Eagles i NFC Championship Game.
Falcons klarte ikke å få positive sesonger på rad da de i avsluttet sesongen 8-8. Året etter ble Michael Vick den første quarterbacken i ligaens historie med over 1 000 rushing yards i en sesong med 1 039. Falcons avsluttet sesongen 7-9, og hovedtrener Jim Mora ble erstattet av Bobby Petrino som tidligere hadde vært hovedtrener ved University of Louisville. Før -sesongen ble Vick suspendert etter å ha tilstått delaktighet i hundekamper. 10. desember 2007 ble Vick dømt til 23 måneder i fengsel, og ble offisielt kuttet fra lagets spillerstall.
På grunn av Vicks suspensjon ble Falcons i tvunget til å bruke Joey Harrington som startende quarterback. 11. desember, 13 kamper inn i sin første sesong som head coahc i NFL, sa Petrino opp stillingen for å ta samme jobb ved University of Arkansas, med ingen forvarsel eller beskjed utover en lapp etterlatt i garderoben. Emmitt Thomas tok over for sesongens tre siste kamper den 12. desember. Falcons avsluttet sesongen 4-12.
thumb|Mike Smith 13. januar 2008 ble tidligere director of college football scouting Thomas Dimitroff utpekt til ny general manager. 23. januar ble tidligere defensive coach for Jacksonville Jaguars og linebackers coach for Baltimore Ravens da de vant Super Bowl i 2000 Mike Smith, utpekt til ny hovedtrener. Reserve RB Michael Turner signerte en 6-årig kontrakt verdt $30 millioner den 2. mars. 26. april ble Matt Ryan (quarterback fra Boston College) plukket opp som #3 i NFLs draft i 2008.
2008 til 2009 ble historisk for Falcons, da de for første gang i lagets historie hadde to positive sesonger på rad. I nådde Falcons sluttspillet for første gang siden 2004 etter et sesongresultat på 11-5, men tapte i Wild Card-runden mot Arizona Cardinals 30-24. Året etter sikret Falcons en vinnende sesong med seier i sesongens tre siste kamper, for et sammenlagtresultat på 9-7.
Falcons fikk sin fjerde divisjonsseier i med en tredje positiv sesong på rad (13-3) og sikret første seed i NFC. I divisjonsrunden møtte de Packers, hvor de tapte 48-21. Laget sendte ni spillere til Pro Bowl 2011, en ny lagrekord.
I plukket Falcons opp wide receiver Julio Jones, som sammen med Tony Gonzales og Roddy White skulle få kallenavnet "Big Three". Bak dem avsluttet Falcons sesongen 10-6, med femte seed i NFC. I Wild Card-runden møtte Falcons New York Giants i MetLife Stadium, hvor Giants' forsvar hindret Falcons fra å få mer enn to poeng. Etter sesongslutt tok defensive coordinator Brian VanGorder en stilling ved Auburn University, og offensive coordinator Mike Mularkey tok jobben som hovedtrener i Jacksonville.
Atlanta startet -sesongen eksplosivt, med åtte seiere på rad som gjorde dem til det siste ubeseirede laget i NFL den sesongen. De avsluttet eventuelt sesongen 13-3, med første seed i NFC. I første runde møtte de Seattle Seahawks, hvor Matt Ryan sikret den første sluttspillseieren i Mike Smith-æraen. Med en sjanse på nå sitt første Super Bowl på 14 år møtte Falcons San Francisco 49ers i NFC Championship Game, hvor de tapte 28-24.
Etter en serie gode sesonger snudde vinden for Falcons. I avsluttet laget sesongen 4-12, Mike Smiths første negative sesong siden han ble hovedtrener. Året etter avsluttet Falcons sesongen 6-10, og dagen etter sesongavslutningen mot Carolina Panthers (hvor Falcons tapte 34-3) fikk Smith sparken etter syv sesonger med laget. Seattle Seahawks' defensive coordinator Dan Quinn ble ikke lenge etter utpekt som lagets 16. hovedtrener.
Dan Quinn-årene (2015–2020) thumb|Dan Quinn