thumb|Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta. Krigen er sentral i gresk mytologi, og ble omtalt i en rekke episke dikt, av hvilke bare to – Iliaden og Odysseen – har blitt bevart i sin helhet. Iliaden forteller om en episode mot slutten av krigen, mens Odysseen forteller om den greske kongen Odyssevs’ hjemreise. Fortellinger om andre deler av historien, såvel som andre versjoner av den, kom senere til fra andre greske diktere, og fra den romerske dikteren Vergil i hans Aeneide.

Antikkens grekere trodde at de hendelser Homer fortalte om var sanne. De trodde at krigen foregikk i det trettende eller tolvte århundre f.Kr., og at Troja lå i nærheten av Dardanellene i det som idag er nordvestre Tyrkia. I nyere tid ble både krigen og byen antatt å være mytologiske. thumb|Kart fra 1890 over Troja og omegn. Under en utgravning i 1870 fant imidlertid den tyske arkeolog Heinrich Schliemann restene av det han mente var Troja, nettopp i dette området, og flere arkeologer (men ikke alle) har gitt ham rett. Det finnes ingen beviser for at Homers Troja har eksistert, langt mindre at hendelsene han forteller om har foregått. Mange historikere tror at de homeriske beretninger er en blanding av ulike historier om beleiringer og ekspedisjoner grekerne foretok seg i bronsealderen og mykensk tid, og at de ikke forteller om virkelige hendelser. De som hevder at fortellingene om den trojanske krig stammer fra en virkelig konflikt, daterer den vanligvis til mellom 1200 og 1300 f.Kr.

I Iliaden kalles grekerne ofte akaiere. I denne artikkelen brukes denne betegnelsen.

Bakgrunn

Pelevs, Thetis og striden om eplet Ifølge gresk mytologi ble Zevs konge over gudene ved å styrte sin far Kronos, som i sin tid selv hadde styrtet sin far Uranos. Zevs fikk høre en profeti om at han selv ville bli styrtet av en av sine sønner (dette skjer imidlertid ikke i den greske mytologien). En annen profeti sa at havnymfen Thetis, en av Zevs’ erobringer, ville få en sønn som kom til å bli mektigere enn sin far. For en av eller begge disse årsaker bestemte Zevs at Thetis skulle troloves med den grånende kong Pelevs. Med ham fikk hun sønnen Akilles, og det ble spådd at han ville dø ung ved Troja. For å beskytte ham badet moren ham i elven Styx mens han var et spedbarn, slik at hele kroppen hans ble usårbar, unntatt hælen hun hadde holdt ham i. Da han vokste opp, ble han den største av alle dødelige krigere. thumb|Paris' dom (Rubens). Alle gudene var invitert i bryllupet til Thetis og Pelevs, unntatt Eris, eller Splid. Hun ble meget fornærmet, og kom usynlig til bryllupet, hvor hun kastet et gulleple ned blant gjestene, med innskriften Kallisti – «til den vakreste».

Både Hera, Athene og Afrodite ment eplet var deres, og de kranglet bittert over det. Ingen av de andre gudene ville si sin mening, av frykt for de to andres fiendskap. Til slutt bestemte Zevs at spørsmålet skulle avgjøres av Paris, en prins av Troja som hadde vokst opp som gjetergutt på grunn av en profeti som sa at han kom til å bli Trojas undergang. Gudinnene forsøkte å bestikke ynglingen, Athene tilbød ham visdom, hell i strid og dyktighet som de største krigere; Hera tilbød ham makt og kontroll over hele Asia, mens Afrodite tilbød ham kjærligheten til den vakreste kvinne i verden. Paris gav eplet til Afrodite, og dro tilbake til Troja.

Helenas bortførelse thumb|Helena av Troja. Den vakreste kvinne i verden var Helena, datter av kong Tyndareos av Sparta. Hennes mor var Leda, som hadde blitt forført av Zevs i skikkelsen av en svane; det er uklart hvorvidt hun fikk sine fire barn med Zevs eller Tyndareos. Helena hadde svært mange friere, og hennes far ville ikke velge én av frykt for at andre ville ta hevn. Til slutt fremsatte én av frierne, Odyssevs av Ithaka, en plan som kunne løse problemet. Mot at Tyndareos ville hjelpe ham i hans eget frieri til Penelopeia, foreslo han at Tyndareos skulle få alle frierne til å sverge at de ville beskytte Helenas ekteskap, uansett hvem hun måtte velge. Frierne gikk med på å avlegge eden, skjønt ikke helt uten protester.

Helena valgte å gifte seg med Menelaos. Han hadde ikke selv bedt om hennes hånd, men sendte i stedet sin bror Agamemnon. De to brødrene hadde bodd ved Tyndareos’ hoff siden de ble tvunget i eksil fra sitt hjemland, Argos, da faren Atrevs ble drept og tronen ble tilranet av broren Thyestes og Thyestes’ sønn Aigisthos. Menelaos arvet Spartas trone etter Tyndareos, med Helena som dronning, og Agamemnon giftet seg med hennes søster Klytaimnestra og vant tilbake Argos’ trone.

Under et statsbesøk i Sparta ble Paris forelsket i Helena, og med Afrodites hjelp bortførte eller forførte han henne, og bragte henne med seg til Troja. Alle konger og fyrster i Hellas ble tilkalt for å holde sine løfter og bringe henne tilbake.

Stridskreftene samles Odyssevs hadde nå giftet seg med Penelopeia og fått en sønn, Telemakhos. For å slippe å dra i krigen, lot han som om han var blitt gal, og sådde salt i åkrene sine. Palamedes avslørte ham ved å legge den nyfødte Telemakhos foran plogen. Odyssevs gikk til siden for ikke å drepe sin egen sønn. Dermed viste han at han var ved fornuft, og måtte dra i krigen. thumb|Akilles i Lykomedes' hoff (detalj). Athensk verk fra ca. 240 e.Kr., relieff på sarkofag. Del av Borghese-samlingen. Orakelet Kalkhas hadde sagt at grekerne ikke kunne vinne uten Akilles. Hans mor Thetis, som visste at han ville dø om han dro til Troja, forkledte ham som en kvinne ved hoffet til kong Lykomedes av Skyros. Der hadde han et forhold til kongens datter Deidamea, og de fikk sønnen Neoptolemos. Odyssevs, Ajax den store og Akilles’ lærer Føniks dro for å hente ham. Ifølge én beretning blåste de i et horn, og Akilles avslørte seg ved å gripe et spyd for å slåss mot inntrengerne heller enn å flykte. Ifølge en annen forkledte de seg som handelsmenn som hadde med seg smykker og våpen, og Akilles skilte seg ut fra de andre kvinnene ved å interessere seg for de gale varene.

Til slutt ble det samlet en flåte av mer enn tusen skip, under Agamemnons kommando. Da de kom til Aulis, stanset vinden. Kalkhas sa at gudinnen Artemis slik ville straffe Agamemnon fordi han hadde drept et hellig dådyr (eller et dådyr i en hellig lund) og skrytt av at han var en bedre jeger enn henne, jaktgudinnen. Den eneste måten å blidgjøre Artemis på, var å ofre Agamemnons datter Ifigeneia. Noen beretninger sier at han gjorde det, andre sier at han ofret et dådyr i stedet, eller ingenting, og at Artemis tok Ifigenia med til Krim for å forberede andre ofre til henne. Hesiod forteller at hun ble gudinnen Hekate.

Grekerne tok også med seg bena av Pelops, Atrevs’ far og Agamemnon og Menelaos’ bestefar. Orakelet sa at det var nødvendig for å vinne.

De er beskrevet i detalj i Skipskatalogen i annen sang i Iliaden. De bestod av 28 kontingenter fra det greske fastland, Peloponnes, Dodekanesene, Kreta og Ithaka, til sammen en styrke på omtrent hundre tusen mann.

De trojanske styrkene er også beskrevet i Iliadens annen sang, og består av trojanerne, ledet av Hektor, og forskjellige allierte: dardanere, zeleere, adasteere, perkotere, pelasgere, thrakere, kikonske spydsoldater, paionske bueskyttere, halizonere, mysiere, frygere, maionere, miletere og lykere.

Krigen

Telefos Da grekerne dro av gårde, stanset de tilfeldigvis i Mysia, hvor kong Telefos hersket. I krigen skadet Akilles Telefos, som drepte Thersander. Såret leget ikke, og Telefos rådspurte et orakel, som sa at «han som såret skal lege».

Telefos dro til Aulis, og gav seg enten ut for en tigger som bad Akilles om å lege såret hans, eller kidnappet Orestes og krevde å bli helbredet for å utlevere ham. Akilles nektet og påstod han ikke kjente legekunsten. Odyssevs mente at siden spydet hadde skapt såret, kunne det også lege det. Deler av spydet ble skrapet inn i såret, og Telefos ble helbredet.

Filoktetes Filoktetes var en venn av Herakles (Herkules), og fordi han hadde tent Herakles’ likbål da ingen andre ville, som takk fikk han Herkules’ bue og piler. Han seilte til den trojanske krig med syv skip fulle av krigere, og planla å kjempe for grekerne. De stanset ved Khryse for forsyninger, og Filoktetes ble bitt av en slange. Det gikk betennelse i såret, og det luktet forferdelig; Odyssevs rådet ham til å bli på Lemnos, og Atreidaiene (Agamemnon og Menelaos) påla ham det. Medon tok over kommandoen for Filoktetes menn, og Filoktetes ble alene igjen på Lemnos i ti år. Historien om Filoktetes er beskrevet i Sofokles' tragdeie med samme navn.

Ankomsten Et orakel hadde forutsett at den første greker som gikk i land ved Troja skulle være den første til å dø. Protesilaos, lederen for Fylakaierne, oppfylte profetien. Hans kone Laodamia fulgte ham i døden. En annen versjon av legenden sier at Hektor drepte Protesilaos og at Laodamia tok sitt eget liv av sorg. Etter Protesilaos død tok broren Podarkes over i hans sted.

Grekerne beleiret Troja i ni år. Det kom til kamp nå og da, både med Troja og dets forbundsfeller. På et tidspunkt plyndret grekerne en by i nærheten og Agamemnon tok Khryseis som sin frille (slavepike). Hun var datter av Khryses, en av Apollons prester; da Khryses forsøkte å kjøpe henne fri ble han avvist, og ba til Apollon at han måtte straffe grekerne, og hæren ble rammet av pest.

Khryseis og Briseis På dette punkt begynner Iliaden.

Et orakel fortalte Agamemnon at han måtte gi Khryseis fri. Han ble rasende over dette, og på Akilles, som hadde lovet å forsvare oraklet, og tok Akilles’ frille Briseis for seg selv. Akilles og Agamemnon kranglet, og Akilles nektet å kjempe mer. Selv om grekerne var skjebnebestemt til å vinne krigen, ba Akilles sin mor Thetis om å få Zevs til å gripe inn og sørge for at grekerne gjorde det dårlig til Agamemnon bad Akilles om unnskyldning. Dagen etter led grekerne nederlag i åpen kamp, og alle krigerne så nær som Ajax ble så skadede at de ikke kunne fortsette å kjempe. Trojanerne under Hektor rykket stadig frem mot grekernes stillinger. thumb|Hektors lik bringes tilbake til Troja. Akilles forstod faren, og lot sin venn Patroklos låne hans rustning for å lede troppene i kamp, Patroklos ble drept av Hektor, som tok Akilles' rustning. Akilles ble forrykt av raseri og sverget hevn. Han fikk en ny rustning av Hefaistos, bragt til ham av Thetis, og drepte Hektor. Han festet Hektors lik til sin stridsvogn, og drog den rundt Troja tre ganger. Han nektet å overlevere Hektors legeme til trojanerne så de kunne gi ham likferd. Kong Priamos av Troja kom seg ved Zevs’ hjelp usett inn i Akilles' telt og tryglet om å få igjen sin sønn. Priamos vekket medynk hos Akilles, som innvilget ham hans ønske, og det kom til våpenhvile i tolv dager mens Hektor ble begravet.

Her ender Iliaden.

Xantos Under den trojanske krig ble den magiske hesten Xantos klandret av Akilles for å ha latt Patroklos bli drept. Xantos svarte at en gud hadde drept Patroklos, og at en gud snart også ville ta livet av Akilles. Erinyene (rom. furier) gjorde hesten stum.

Akilles’ død Kort tid etter Hektors død slo Akilles Memnon av Etiopia, Kyknos av Kolonai og Amasonedronningen Penthesilea. Det sies at idet han støtte spydet i henne, møttes deres øyne og de ble forelsket i hverandre. Ikke lenge etter ble han selv drept av Paris – Enten av en forgiftet pil som traff hælen, eller, i noen versjoner, av en kniv i ryggen (eller hælen) mens han besøkte den trojanske prinsessen Polyxena under en våpenstillstand. Begge beretninger fratar drapsmannen noen form for ære, og sier at Akilles forble ubeseiret på slagmarken. Bena hans ble blandet med Patroklos’, og det ble holdt begravelsesseremonier. Som Ajax blir han fremstilt som boende etter sin død på øya Leuke ved utløpet av Donau.

Akilles’ rustning og Ajax’ død