Lars Johan Tiller (1924–1994) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han var mest kjent for sine abstrakte malerier, i et geometrisk formspråk som han utviklet og foredlet gjennom 1950- og 1960-tallet. Han arbeidet også med kulltegning i store formater, både i akademitiden og som lærer ved Arkitektavdelingen på NTH. På sine eldre dager arbeidet han mest med grafikk. Han var en av kunstnerne i Gruppe 5.
Livsløp thumb|Det røde huset er Tillers barndomshjem Barndom på Møllenberg Lars Tiller vokste opp i bydelen Møllenberg i Trondheim, som den nest yngste av fire søsken. Familien hadde leilighet i bestefarens bygård. Møllenberg på den tiden er ofte omtalt som et arbeiderstrøk, men det bodde også håndverkere og funksjonærer der.Tiller (1992), s. 18–19
Faren var kontorist hos NKL og moren var hjemmeværende. Hans to år yngre bror, Per Olav, som var en viktig kamerat i oppveksten, har beskrevet oppvekstmiljøet og i to erindringsbøker, Førkrigsbarndom og Hverdag i krig.
Tiller ble kjent med malerkunsten allerede i barndommen. I Trondhjems Kunstforenings faste galleri stiftet han bekjentskap med den profesjonelle kunsten, både gjennom malerier og skulpturer av kjente norske og utenlandske kunstnere. I familien hadde han en ivrig amatørmaler i den eldre broren Kåre, som senere ble arkitekt. Faren tegnet og malte også en del.Tiller (2004), s. 59
En kunstinteressert gymnasiast thumb|upright|«Le Chapeau de paille» av RubensI gymnastiden tegnet Tiller plakater for gymnasforeningen, og han malte. Han kopierte blant annet Rubens' kjente «Le Chapeau de Paille» (stråhatten), så det ble «akkurat likt».Tiller (2004), s. 109
Interessen for kunst var stor, han skrev innlegg i avisen om kunst og kunstforståelse, og han gikk ofte i kunstforeningen og studerte bilder av blant andre Bjarne Ness.Gjelsvik (2003), s. 23 Han var opptatt av bilder på flere måter: malerier og tegninger; fotografier, som han selv fremkalte og kopierte; og de indre bildene poesien kunne gi ham. Et sentralt motiv i flere av bildene han malte langt senere, var inspirert av Charles Baudelaires dikt «Invitasjon til reise», som han ble kjent med i gymnastiden.Tiller (2004), s. 113
Behovet for selv å uttrykke seg kunstnerisk ble stadig sterkere, og han bestemte seg for at han ville bli kunstner. Faren støttet ham, men moren var i utgangspunktet skeptisk. Hun var engstelig for hva et kunstnerliv ville gjøre med hennes nærtagende og følsomme sønn, men da avgjørelsen var tatt, fikk han også morens fulle støtte.
Kunstutdannelsen miniatyr|«Invitasjon til reise (I)», 1949I Gjelsvik (2003), s. 84–85 er det gjengitt to malerier med samme tittel, begge fra 1949, så Tiller må ihvertfall ha malt tre bilder med samme tittel. I et intervju i 1953 uttalte Tiller at når en så bort fra de typiske naturbegavelsene, burde det stilles bestemte faglige krav til den som kaller seg kunstner. «Jeg tror det ville være gunstig om det ble stilt krav til kunstnere om visse kvalifikasjoner, at en for eksempel har gått Kunstakademiet […]»Mr. Ego (psevd.) (1953) «Om det å være kunstner. Intervju med Lars Tiller». I: Arbeider-Avisa, 5. desember 1953
Etter fullført realartium i 1944, fikk han selv sin første kunstutdannelse hos maleren, NTH-professor Harald Krohg Stabell, som drev kunstskole på fritiden. Her hadde også et av Tillers forbilder, Bjarne Ness, i sin tid fått sin første kunstundervisning.Gjelsvik (2003), s. 54 Stabell underviste i en figurativ tradisjon.
Etter en tid hos Stabell søkte Tiller seg videre, og høsten 1945 fikk han, sammen med vennen Roar Wold, elevplass i maleren Thorvald Slettebaks atelier.
Da Kunstskolen i Trondheim ble etablert i januar 1946, ble Tiller tatt opp som elev i det aller første kullet. Her fulgte han undervisningen både i maler- og skulpturklassen. Han tegnet og malte på dagtid, den første tiden med Slettebak som lærer. Senere overtok maleren Bjarne Brunsvik. Om kvelden gikk han på skulpturlinjen, der billedhuggerne Odd Hilt og Kristofer Leirdal sto for undervisningen.
Det var et rikt kunstnermiljø i Trondheim, og her ble den unge kunststudenten Lars Tiller blant annet kjent med den ni år eldre maleren Oddvar Alstad, som kom til å bety mye for ham. Alstad hadde opplevd 1930- og 40-årenes kunst i Oslo, med kunstnere som Arne Ekeland, Kai Fjell, Aage Storstein og Erling Enger, og han var sterkt kritisk til de «dårlige naturetterligninger» han mente ble presentert på utstillinger i Trondheim.Gjelsvik (2003), s. 58
Høsten 1946, et halvt år etter at Tiller begynte på kunstskolen, ble han tatt opp som elev ved Statens kunstakademi. Der fikk han en kort tid Per Krogh som lærer; deretter Jean Heiberg i tre år, og da billedhuggeren Per Palle Storm ble professor ved akademiet i 1947, gikk Tiller også hos ham.
I 1949 var akademitiden omme, og han flyttet tilbake til Trondheim.
Våren 1951 mottok han Trondheim kommunes stipend og kunne reise til Paris for å studere og male ved maleren Fernand Légers kunstskole fra april til august. Léger hadde et radikalt kunstsyn og et sosialt engasjement, som Tiller delte.Bjerke (1986), s. 263
De første lærerjobbene Da de fire månedene var over, ønsket Léger at han skulle bli i Paris, som assistent ved kunstskolen, men Tiller reiste hjem til Trondheim, der noen små oppdrag og strøjobber ventet.Gjelsvik (2003), s. 88
Det var ikke mulig for en ung maler å leve av sin kunst, så han hadde ulike jobber i tillegg. Høsten 1951 begynte han som lærer ved Jernbanefolkets maleklubb. Han vikarierte også i korte perioder for maleren Oddvar Alstad på Kunstskolen i Trondheim, og han foreleste i stilhistorie ved Sør-Trøndelag Husflidsskole.
Gudrun, kollega og ektefelle miniatyr|Uten tittel. Kull og akvarell på papir. (Tidlig 1950-tall) Gudrun Roos Tiller I november 1951 kom den 21 år gamle svenske maleren Gudrun Roos til Trondheim. Hun og Lars Tiller ble snart et par, og sommeren 1952 giftet de seg i Norges ambassade i Paris. De var da på studieopphold i Frankrike for å male og tegne hos Fernand Léger.
De første årene av deres livslange samliv var ektefellene også kunstnerkolleger. Gudrun Roos Tillers arbeider hadde mye til felles med Lars Tillers bilder i denne tiden. De ble begge sterkt inspirert og påvirket av Léger. Hennes tegninger og malerier hadde noe av det samme forenklede og kraftfulle uttrykk som mannens bilder, men når det ble sagt at hun tok etter ham, viste han gjerne frem et arbeid av henne fra lenge før hun kom til Trondheim. Det viste at hun hadde noe av det samme uttrykket, blant annet med kraftig kontur rundt motivet, allerede som svært ung.Gjelsvik (2003), s. 91
På 1950-tallet deltok også hun ved juryerte utstillinger både i Sverige og Norge og fikk gode kritikker,C-u (psevdonym) (1952) «Norska konsten i Pelarsalen». I: Östersunds-posten, november 1952: «Ett par andra som man genast fäster sig vid, är de två franskorienterade och öppet Léger-influerade ungdomarna Lars Tiller och Gudrun Roos. Deras dekorativa figurer och roliga stilleben i originell blandteknik (kol, akvarell, tusch och gouache), glömmer man inte i dörren.»O.F. (1952) «Juleutstilling med mange kontraster i Kunstforeningen». I: Adresseavisen, 10. desember 1952: «Det er noe modent over debutanten (debutant på Juleutstillingen, red. anm.) Gudrun Roos Tiller, som arbeider etter samme linje (som Lars Tiller, red. anm.) frem mot en sammenfattende stil. De forskjellige fargeflatene beherskes av konturen, og samtidig leter hun seg likesom frem til et form- og fargespråk hvor de dekorative tendenser understrekes med et innslag av elementer av primitiv kunst» men da barna begynte å komme, ble familien prioritert fremfor karrieren. I 1958 deltok begge ektefellene i en konkurranse om utsmykning av flere kommunale bygninger i Trondheim. Begge fikk annenpremie.«Konkurranseutkastene stilles ut nå». I: Arbeideravisa, 11. november 1958
Gudrun Roos og Lars Tiller fikk tre døtre sammen. Den eldste av disse er billedkunstneren Barbro M. Tiller.
NTH-jobb og etablering av Gruppe 5 miniatyr|Gruppe 5 rundt en av Iserns skulpturer i 1961. Fra venstre: Tiller, Ljøsne, Wold, Bleken og Isern I 1954 ble Tiller ansatt som vitenskapelig assistent ved Institutt for form og farge ved Arkitektavdelingen på NTH, under professor Arne E. Holm. Tiden med strøjobber var omme. Tiller skulle undervise arkitektstudentene i frihåndstegning. I tillegg til at den faste stillingen ga økonomisk trygghet, gjorde jobben at han etterhvert kom inn i et aktivt og engasjert kunstnermiljø.
Tiller var den første kunstneren som ble fast ansatt av professor Holm. Holm var selv utdannet både som arkitekt og billedkunstner. Etterhvert ansatte han flere kunstere ved instituttet: Halvdan Ljøsne i 1958, Håkon Bleken i 1960 og Roar Wold i 1961. Billedhuggeren Kristofer Leirdal ble engasjert som lærer i modellering allerede i 1952, men ble fast ansatt først i 1964. Ved et av de andre instituttene på Arkitektavdelingen ble den spanske kunstneren Ramon Isern ansatt i 1959. I 1960 tok han initiativet til å etablere et kunstnerfellesskap, blant annet med tanke på å stille ut sammen. I 1961 ble kunstnerfellesskapet Gruppe 5 etablert, med disse fem kunstnerkollegene som medlemmer: Ramon Isern, Håkon Bleken, Roar Wold, Halvdan Ljøsne og Lars Tiller.
I 1959 ble Tiller amanuensis og i 1962 førsteamanuensis ved Institutt for form og farge. Denne stillingen hadde han til han fratrådte i 1975.
De siste årene Lars Tiller hadde allerede som ung symptomer på en arvelig Parkinson-lignende sykdom. Han har selv nevnt den plagsomme skjelvingen i flere intervjuer. Tilstanden forverret seg med årene, og var den direkte årsak til at han sluttet ved NTH.Gjelsvik (2003), s. 183 De siste årene kunne han ikke male, men han arbeidet med grafikk til det siste. Produksjonen var ikke stor, noen få trykk i året, men kvaliteten var fortsatt helt på høyden, ifølge kritikere og kolleger.Ulfr. (psevd.) (1994) «En stor maler fyller 70 år» I: Adresseavisen 26. februar 1994 Han ble utvalgt som en av kunstnerne til å bidra med et grafisk trykk i serien som ble laget i forbindelse med Trondheims tusenårsjubileum.De grafiske trykkene ble solgt samlet i mappe i selve jubileumsåret 1997. Før den tid ble de solgt enkeltvis. Tillers bidrag Ode til byen og fjorden, laget han så sent som i 1994, det siste året han levde.
Etter at Tiller døde i november 1994, skrev kunstkritikeren Harald Flor en nekrolog i Dagbladet, der han kom inn på maleriene Invitasjon til reise I og II. Flor så disse verkene som en hyllest til Tillers lærere Jean Heiberg og Fernand Léger. Han avsluttet nekrologen slik: «Lars Tiller har avsluttet sin ferd gjennom livet, men invitasjonen til å reise i hans bilder står fortsatt åpen».Flor, Harald (1994) «Lars Tiller til minne». I: Dagbladet, 1. desember 1994
Kunst Allerede de tidligste arbeidene viste Tillers interesse for bildekonstruksjon. Han var mer opptatt av kubismen enn av de ekspressive og romantiske tendensene som var utbredt i deler av Trondheimsmiljøet.Ø.S. Bjerke i Tiller ... [et al.] (1984)
miniatyr|venstre|En mosaikk av Léger, designet i 1953, oppført i 1958 thumb|upright|Lars Tiller: kulltegning, 1951
Han hadde studieopphold ved Légers kunstskole i to perioder, i 1951 og 1952. Han satte Léger høyt, både som pedagog og kunstner.Jasper (1952) Han følte at Léger var i pakt med tiden på en positiv måte, at han tok for seg de verdiene samtiden hadde og at han «fjernet fra maleriet alle disse tomme og ofte meningsløse effektene som det moderne maleriet er blitt belemret med. Tilbake blir bare de rene, maleriske elementene og uttrykksmidlene uten teknisk raffinement og artistiske, uklare virkemidler».Tiller-sitat i Jasper (1952)