Mirzā Ghulām Ahmad (13. februar 1835 – 26. mai 1908) var en indisk religiøs leder og grunnleggeren av Ahmadiyya-retningen i islam. Han hevdet å være guddommelig utnevnt som Den utlovede Messias og Mahdi - en metaforisk gjenkomst av Jesus (mathīl-iʿIsā),Yohanan Friedmann. Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background Oxford University Press, 2003 p 121 "The affinity between the two can also be shown in the framework of Ghulām Aḥmad's prophetology. Muḥammad and Moses were similar to each other because they initiated the two prophetic chains; Jesus and Ghulām Aḥmad complete the divine scheme of things by terminating them. They must therefore also be similar. They resemble each other both in the circumstances of their appearance and in the nature of their prophetic mission. Both appeared when their respective communities were subject to foreign rule: the Jews under the Romans, and the Indian Muslims under the British. The religious conditions prevailing in their communities were also similar. The Jews were described in the Quran (1:7) as "those who earned [divine] wrath" (al-maghḍūb 'alayhim) by their lack of religiosity and by rejecting the message of Jesus. Most Muslims of Ghulām Aḥmad's time can be described in similar terms: their spirituality is lost, and only rituals remain of their religion. Furthermore, they rejected Ghulām Aḥmad in the same way that the Jews had rejected Jesus. In addition to these similar circumstances, Ghulām Aḥmad's message resembles that of Jesus in two important characteristics: he does not advocate jihād, and does not bring a new law, but strives rather to implement the sharī'a promulgated by his predecessor in the prophetic office. And to make the affinity between the two chains total, Ghulām Aḥmad is spiritually greater than Jesus in the same way that Muḥammad was greater than Moses"The Essence of Islam, Vol. IV, p. 33 som oppfyllelsen av profetier i islam så vel som Mujaddid (hundreårig gjenoppliver) av det 14. islamske århundre.Adil Hussain Khan. From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia Indiana University Press, 6 April 2015 p 42"The Fourteenth-Century's Reformer / Mujaddid", from the "Call of Islam", by Maulana Muhammad Ali

Født i 1835 i Qadian, vokste Ghulam Ahmad opp til å bli en forfatter og debattant for islam. Kort tid etter at han fylte førti år døde faren hans og omtrent på dette tidspunktet mente han at Gud begynte å kommunisere med ham.Yohanan Friedmann. Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background Oxford University Press, 2003, p. 140. "Like Muḥammad, he [Ghulam Ahmad] was then forty years of age; he was privileged in the beginning with a "good dream" (ru'yā ṣāliḥa), shown to him as "the break of dawn" (mithl falaq al-ṣubḥ). And when Ghulām Aḥmad's father died, Allāh revealed to him the Sūrat al-Ḍuḥā, which speaks of Allāh's help to Muḥammad when he was a destitute orphan."Simon Ross Valentine.Islam and the Ahmadiyya Jama'at: history belief, practice Columbia University Press, 2008, p. 42. "Following the death of his father in 1876 Ahmad claimed to receive visions and revelations. 'In short', he declared, 'about forty years of my life were spent under the care of my revered father. Just as he was taken from the world, I started receiving Divine revelations with great intensity'. Having commenced receiving revelations at roughly the same age as the prophet Muhammad himself, Ahmad described his experiences in similar terms to the revelations received by the Prophet."Louis J. Hammann."Ahmaddiyyat - An Introduction" Ahmadiyya Muslim Community [online], 1985 "It was not, however, until his 41st year (1876) that Hazrat Ahmad began to receive the revelations that would lead him eventually to the conviction that in his person the advent of the Mahdi was fulfilled" I 1889 tok han imot første troskapsed fra førti av sine følgere i Ludhiana og dannet et trossamfunn basert på det han hevdet var en guddommelig befaling. idet han fastsatte ti betingelser for innvielsen, og derved etablerte Ahmadiyya muslimsk trossamfunn.Friedmann, The Ahmadiyya Movement: A Historical Survey, , p. 5.Adil Hussain Khan. From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia Indiana University Press, 6 April 2015 p 38-9 Trossamfunnets oppdrag, ifølge ham, var å gjenetablere Guds absolutte enhet, gjenoppstandelse av islam gjennom den moralske reformasjonen av samfunnet langs islamske idealer, samt global utbredelse av islam i sin opprinnelige form.The Essence of Islam, Vol. IV I motsetning til det vanlige kristne og muslimske synet at Jesus (eller Isa) fortsatt lever i himmelen og skal komme tilbake ved tidens ende, hevdet Ghulam Ahmad at Jesus hadde faktisk overlevd korsfestelsen og døde en naturlig død. Han reiste i store deler av Punjab for å forkynne sine religiøse ideer og fikk samlet masse støtte gjennom en kombinasjon av et reform program og sine åpenbaringer, som han hevdet å ha mottatt fra Gud. Derved tiltrakk han en stor følgermasse allerede i hans levetid, så vel som en betydelig andel motstand, især fra de muslimske lærde. Han er kjent for å ha engasjert seg i utallige offentlige debatter og dialoger med kristne misjonærer, muslimske lærde og hindu vekkelsespersoner.

Ghulam Ahmad var en produktiv forfatter og skrev mer enn nitti bøker om forskjellige religiøse, teologiske og moralske emner mellom publisering av det første bindet til Barahin-e-Ahmadiyya (Beviser for Ahmadiyya eller Beviser på Ahmads lære, hans første store verk) i 1880 og sin død i mai 1908. Mange av hans skrifter bærer en polemisk og apologetisk tone til fordel for islam, og søker å etablere islams overlegenhet som religion gjennom logisk argumentasjon, ofte ved å formulere sine tolkninger av islams lære.Adil Hussain Khan. From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia Indiana University Press, 6 April 2015 p 6Brannon Ingram, 'Ahmadi Muslim Americans' in E. E Curtis. Encyclopedia of Muslim-American History Infobase Publishing, 2010 p 32 Han gikk inn for og forsvarte en fredelig forkynnelse av islam. Samtidig argumenterte han ettertrykkelig mot å tillate militær jihad under de rådende omstendighetene i denne tidsalder.Yohanan Friedmann. Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background Oxford University Press, 2003 p 174-5 Da han døde, hadde han fått mer enn 400 000 tilhengere, spesielt i de forente provinsene, Punjab og Sind. Han hadde klart å bygge opp en dynamisk religiøs organisasjon med et utøvende organ og en egen trykkeri. Etter sin død ble han etterfulgt av sin nære venn og følger Hakīm Noor-ud-Dīn som antok tittelen Khalīfatul Masīh (kalifen til Messias).

Selv om Ghulam Ahmad blir hedret av ahmadimuslimer som den utlovede Messias og Imam Mahdi, forblir likevel Muhammad den sentrale skikkelsen i Ahmadiyya muslimsk trossamfunn. Ghulam Ahmad sitt krav om å være en underordnet (ummati) profet i islam har forblitt et sentralt og kontroversielt punkt mellom hans tilhengere og andre muslimer, som mener at Muhammad er den siste profeten.Yohanan Friedmann. Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background Oxford University Press, 2003 p 132

Slektskap og familie Slektskapet til Mirza Ghulam Ahmad gjennom hans forfedre skan spores tilbake til Mirza Hadi Beg, en etterkommer av Mogul Barlas-stammen.Adil Hussain Khan. "From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia" Indiana University Press, 6 April 2015 p 21-22 I 1530 utvandret Mirza Hadi Beg fra Samarkand"Faith and Thought" Vol. 37. The Victoria Institute, Great Britain. (original from the University of Michigan) p 242 (idag Usbekistan) sammen med et følge på to hundre personer bestående av sin familie, tjenere og følgere. De reiste gjennom Samarkand og bosatte seg til slutt i Punjab i India der Mirza Hadi grunnla en bosetning som i dag er kjent under navnet Qadian i regjeringstiden til den første mogulkeiseren Babar.Adil Hussain Khan. "From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia" Indiana University Press, 6 April 2015 p 22. Alle i hans familie var registrert som moguler i de britiske regjeringsregistrene i India, mest sannsynlig på grunn av de høye posisjonene de besatte i Mogulriket og domstolene. Mirza Hadi Beg ble tildelt et stort landområde bestående av sytti (70) landsbyer og utnevnt som Qadi (dommer) for Qadian og omegn.

Senere ble dette området mistet til sikhene i stridigheter som pågikk i området. I 1834 under regjeringstiden til Maharaja Ranjit Singh ble Mirza Ghulam Murtaza invitert til å flytte tilbake til Qadian, og store deler av landområde som tilhørte hans forfedre ble levert tilbake til ham. Mirza Ghulam Murtaza, faren til Mirza Ghulam Ahmad, var lojal mot den britiske regjeringen i India og tjenestegjorde for regjeringen i forskjellige kapasiteter. Selv om store deler av hans eiendommer ble annektert, hadde han likevel stor lokal innflytelse, og eiendomsrett i Qadian og syv (7) tilstøtende landsbyer.

Livet

Oppvekst og utdannelse Mirza Ghulam Ahmad ble født fredag, den 13. februar 1838 i Qadian, Punjab, India barnet som overlevde i en tvillingfødsel hos en velstående mogul familie. Han ble født i Sikhriket i tiden til Maharaja Ranjit Singh. Han lærte seg å lese den arabiske teksten av Koranen, grunnleggende arabisk gramatikk og persisk fra en lærer ved navnet Fazil-e-Illahi. I en alder av 10 hadde han en lærer som het Fazl Ahmad. Når han var 17 eller 18 år gammel, lærte han fra en lærer som het Gul Ali Shah. I tillegg studerte han noen bøker om medisin fra sin far, Mirza Ghulam Murtaza, som var kjent for å være en dyktig lege.

For å etterkomme sin fars ønske, arbeidet Ghulam Ahmad fra 1864 til 1868 som kontorist i Sialkot. Her kom han i kontakt med kristne misjonærer som han ofte debatterte med. Etter at han vendte tilbake til Qadian, fikk han i oppgave av sin far å ha tilsyn med en del eiendomssaker. Gjennom hele denne tiden var Ahmad kjent som en sosial eneboer fordi han ønsket å tilbringe mesteparten av sin tid i ensomhet med å studere religiøse bøker og be i den lokale moskeen. Etter hvert som tiden gikk begynte han å engasjere seg mer og mer med kristne misjonærer, især når det gjaldt å forsvare islam mot kritikken fra disse. Han konfronterte dem ofte i offentlige debatter, spesielt de som var bosatt i byen Batala.

I 1886 holdt noen ledere fra Arya Samaj diskusjoner og debatter med Ghulam Ahmad om sannheten til islam og forespurte ham et tegn som kunne bevise at islam var en levende religion. For å be spesielt for dette formålet og for å søke guddommelig veiledning, reiste Ghulam Ahmad til Hoshiarpur, som han hevdet var i tråd med guddommelig befaling. Her tilbrakte han førti dager i ensomhet, en praksis kjent som chilla-nashini. Han reiste sammen med tre av sine feller til et lite to-etasje hus som tilhørte en av hans følgere. Her ble han alene i et rom hvor hans ledsagere brakte ham maten og forlot rommet uten å prate med ham siden han stadig var i bønn og sine egne tanker. Han forlot hus kun på fredag og benyttet seg da av en forholdsvis forlatt moske for å gjennomføre Jumu'ah (fredagsbønn). Det er i løpet av denne perioden at Gud skal ha gitt ham det glade budskapet om en fremragende sønn.

Tar imot trosskapspakten venstre|miniatyr|350x350pk|Mirza Ghulam Ahmad sitter i midten med noen av sine følgesvenner i Qadian, c.1899