se egen seksjon
Kjempeslekta (Plantago) er ei planteslekt i kjempefamilien.
Beskrivelse Artene er ett-, to- eller flerårige urter, eller mer sjeldent små busker. De mangler som regel stengel, og bladene sitter i en grunnstilt rosett. Noen ganger kan plantene ha en opprett stengel med motsatte blad. Rota kan være ei pælerot, en rotstokk eller mange smårøtter. Bladene er enkle og eggformede, elliptiske, avlange, lansettformede, linjeformede eller sverdformede. Bladranden er hel, bølgende eller tannet; hos noen få arter kan bladene være fjær- eller håndflikete.
Blomsterstanden sitter i enden av et langt skaft som vokser ut av rosetten, eller bladhjørnene på stengelen om den finnes. Blomstene er én- eller tvekjønnede og vindpollinerte. De er samlet i et aks, men hos noen arter sitter de enkeltvis. Krona er valse- eller rørformet med fire fliker. Det er fire pollenbærere, og fruktknuten har to eller fire rom. Frukten er nesten alltid en lokkapsel, men kan være en liten nøtt eller en kapsel som ikke åpner seg.
Utbredelse Kjempeslekta omfatter omtrent 250 arter og har en kosmopolitisk utbredelse. De vokser hovedsakelig i tempererte strøk, men finnes også i tropiske fjell. Mange isolerte øyer har endemiske arter, ofte med forvedet stamme. I Norge forekommer groblad, dunkjempe, smalkjempe og strandkjempe naturlig, og det er gjort tilfeldige funn av ballastgreinkjempe, flikkjempe og greinkjempe.
Systematikk Kjempeslekta tilhører stammen Plantagineae i kjempefamilien (Plantaginaceae). Plantago er typeslekta for familien Plantaginaceae. Familien omfattet tidligere bare de tre slektene Plantago, Bougueria og Littorella. Nyere systematiske studier har ført til at mange arter fra den gamle maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae) er flyttet hit.
Avgrensinga av kjempeslekta er ganske klar. Bougueria med én art fra Andesfjellene skiller seg ut morfologisk, men molekylærgenetiske data viser at den hører til midt i Plantago. I 1990-åra ble Littorella med tre akvatiske arter inkludert i Plantago, men molekylærgenetiske data viser at den er søstergruppen til Plantago i snever betydning og derfor ikke trenger å inkluderes.
Hvis man ser bort fra Littorella, deles kjempeslekta i fire underslekter, og noen av disse deles igjen i flere seksjoner. Kladogrammet nedenfor viser slektskapsforholdene innenfor Plantagineae:
Utvalgte arter miniatyr|Plantago alpina miniatyr|Plantago camtschatica miniatyr|Plantago webbii Følgende liste inneholder et utvalg av artene i slekta: ballastgreinkjempe (P. afra) – middelhavslandene, Madeira, Sahara og videre sørover til Tanzania og østover til Pakistan; forvillet andre steder Plantago albicans – middelhavslandene, Kanariøyene og videre sørover til Mauritania og Somalia og østover til Iran Plantago alpina – fjell i Sør- og Mellom-Europa Plantago altissima – Sørøst-Europa fra Østerrike til sørlige Russland, Algerie, Tunisia Plantago amplexicaulis – sør i middelhavsområdet og videre sørover til Somalia og østover til Iran Plantago arborescens – Kanariøyene, Madeira Plantago asiatica – Asia fra Japan og Russlands fjerne østen sørover til Sri Lanka og Indonesia Plantago atrata – Mellom- og Sør-Europa Plantago aucklandica – Aucklandøyene sør for New Zealand Plantago bellardii – middelhavslandene Plantago camtschatica – Russlands fjerne østen, Japan, Korea, Liaoning i Kina Plantago canescens – nordlige Sibir, Nord-Amerika fra Alaska til Montana flikkjempe (P. coronopus) – Europa nordover til Færøyene, Danmark og Sør-Sverige, Makaronesia, middelhavslandene og sørover til Eritrea og østover til vestlige Pakistan og Sentral-Asia; forvillet andre steder Plantago cretica – det østlige middelhavsområdet fra sørlige Hellas til Israel og Irak Plantago depressa – Asia fra Sibir og Korea sørover til Himalaya Plantago eriopoda – Nord-Amerika fra Alaska og Nordvestterritoriene sørover til nordlige Mexico Plantago hawaiensis – Hawaii i Stillehavet greinkjempe (P. indica [P. arenaria]) – Mellom- og Sør-Europa og østover til Iran, Sentral-Asia og Sibir, Nord-Afrika; forvillet andre steder Plantago lagopus – Makaronesia, middelhavslandene, Vest-Asia østover til Pakistan smalkjempe (P. lanceolata) – Makaronesia, Nord-Afrika, temperert Eurasia; forvillet andre steder groblad (P. major) – opprinnelig Eurasia, Makaronesia, Nord-Afrika, sørlige Afrika; nå et kosmopolitisk ugras strandkjempe (P. maritima) – Europa, Vest- og Sentral-Asia, Nord-Afrika, Nord- og Sør-Amerika dunkjempe (P. media) – Europa og østover til Russlands fjerne østen og Iran; forvillet i Nord-Amerika og Chile Plantago moorei – Falklandsøyene Plantago nubicola [Bougueria nubicola] – Andesfjellene i sørlige Peru, Bolivia og nordvestlige Argentina Plantago ovata – Sør-Spania, Nord-Afrika, Somalia, Vest- og Sør-Asia til India; forvillet andre steder Plantago patagonica – Nord-Amerika fra sørlige Canada til nordlige Mexico, temperert Sør-Amerika Plantago robusta – St. Helena i det sørlige Atlanterhavet Plantago salsa – Sentral-Asia, sørlige Sibir, Mongolia, nordlige Kina; ofte regnet som underart av P. maritima Plantago serraria – det vestlige og sentrale middelhavsområdet Plantago stauntonii – Île Amsterdam i det sørlige Indiahavet Plantago subulata – sørlige Mellom-Europa, middelhavsområdet dvergkjempe (P. tenuiflora) – steppene i Øst-Europa og Asia fra Østerrike og Slovakia østover til Mongolia og Xinjiang og sørover til Iran og Irak, en isolert forekomst på Öland i Sverige Plantago virginica – Nord-Amerika fra sørøstlige Canada til Mexico Plantago webbii – Tenerife, La Palma og Gran Canaria i Kanariøyene
Referanser
Eksterne lenker