Ministerieprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Ernst von Weizsäcker et al., også kjent som Wilhelmstrasseprosessen fordi Nazi-Tysklands utenriksdepartement lå i Wilhelmstrasse i Berlin) har sitt navn fordi de tiltalte var tjenestemenn ved forskjellige ministerier i Det tredje rike.
Dette var den ellevte av de tolv rettssakene som ble ført av et amerikansk militærtribunal under Nürnbergprosessene. Den var den lengste av prosessene, og dermed også den som endte sist. Den ble ført på samme sted som den internasjonale Nürnbergprosessen, men i Ministerieprosessen hadde domstolen kun amerikanske medlemmer.
Den gang ble den også kalt Omnibus-prosessen, fordi den dreide seg om 21 siktede som knapt hadde hatt noen tilknytning til hverandre i årene under Det tredje rike, og ofte hadde fullstendig motsatt innstilling til nazi-tiden. Opprinnelig hadde de amerikanske anklagerne planlagt seks rettssaker, men etter ordre fra Washington DC måtte disse seks slås sammen. Anklagepunktene dreide seg om medskyldighet i drap og mishandling av krigsfanger og forbrytelser mot sivilbefolkning, plyndring i okkuperte områder, og forfølgelse, deportasjon og utryddelse av utallige mennesker ut fra religiøse og rasistiske grunner.[https://www.deutschlandfunk.de/in-nuernberg-angeklagt-100.html Annette Wilmes: In Nürnberg angeklagt,] Deutschlandfunk 20. desember 2007
Prosessen ble ført for Militærtribunal IV, med dommerne William C. Christianson (rettens president), Robert F. Maguire og Leon W. Powers. Aktoratet ble ledet av Telford Taylor, mens Robert M.W. Kempner fremla aktoratets sak.
Mer enn 300 vitner forklarte seg, og saksdokumentene fyller 50 hyllemeter.[https://www.zeit.de/kultur/literatur/2021-09/die-verteidigung-fridolin-schley-wilhelmstrassen-prozess-roman-rezension Marianna Lieder: Die Verteidigung,] die Zeit 28. September 2021
Tiltalebeslutningen ble lagt frem 15. november 1947, og saken ble ført fra 6. januar til 18. november 1948. Dommerne brukte deretter fem måneder på å forberede en dom på 833 sider som ble presentert 11. april 1949 og forkynt for de tiltalte to dager senere. Av de 21 tiltalte ble to frikjent, mens de andre ble dømt og fikk fengselsstraffer på fra tre år (inkludert tid utholdt) til 25 år.
Ernst von Weizsäckers sønn Richard von Weizsäcker ble senere vesttysk forbundspresident. I 1947 var han blant forsvarerne i saken mot faren.Annette Wilmes: In Nürnberg angeklagt, Deutschlandfunk 20. desember 2007
Tiltalen Tiltalen inneholdt åtte punkter: Forbrytelser mot freden ved å planlegge og føre aggressiv krig mot andre nasjoner og å bryte internasjonale traktater. Deltagelse i, organisering og utføring av en felles plan og konspirasjon for å utføre nevnte forbrytelser mot freden Krigsforbrytelser i form av ansvar for mord, mishandling og andre forbrytelser mot krigsfanger og fiendtlige stridende Forbrytelser mot menneskeheten i form av overgrep og forbrytelser begått mot tyske borgere som del av politisk, rasemessig eller religiøs forfølgelse i årene 1933 til 1939 Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i form av ansvar for overgrep og forbrytelser begått mot sivile i okkuperte områder Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i form av plyndring av okkuperte områder Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i form av deltagelse i slavehold, deportering for tvangsarbeid og mishandling av sivile i Tyskland og okkuperte områder, samt samme behandling av krigsfanger Medlemskap i kriminelle organisasjoner (SS og NSDAPs lederkorps)
Alle de tiltalte erklærte seg ikke skyldig.
Tribunalet avviste punkt 2 på grunn av mangel på bevis, og mente at punkt 4 lå utenfor dets jurisdiksjon fordi det berørte hendelser som fant sted før krigen.
De tiltalte NavnFunksjonDomErnst von Weizsäckerframeless|upright=0.25Permanent statsråd i utenriksdepartementet under von Ribbentrop inntil 1943, deretter ambassadør til Den hellige stol; Brigadeführer i SS7 års fengsel, omgjort til 5 år 12. desember 1949, løslatt oktober 1950Gustav Adolf Steengracht von MoylandWeizsäckers etterfølger i utenriksdepartementet (1943–1945)7 års fengsel, omgjort til 5 år 12. desember 1949, løslatt 1950Wilhelm KepplerStatsråd, Hitlers økonomiske rådgiver10 års fengsel, løslatt 1951Ernst Wilhelm BohleGauleiter, statsråd i utenriksdepartementet, leder for NSDAP Auslandorganisation5 års fengselErnst WörmannSekretær i utenriksdepartementet, leder for den politiske seksjonen7 års fengsel, omgjort til 5 år 12. desember 1949, løslatt 1951Karl RitterLiaison mellom utenriksdepartementet og OKW4 års fengsel inkludert utholdt tid, løslatt etter domsavsigelsenOtto von ErdmannsdorfSekretær i utenriksministeriet, Wörmanns assistentFrikjentEdmund VeesenmayerDiplomat i Ungarn20 års fengsel, omgjort til 10 år i 1951 og løslatt samme årHans Heinrich LammersLeder for Rikskanselliet20 års fengsel, omgjort til 10 år i januar 1951, løslatt desember samme årWilhelm StuckartStatsråd i innenriksministerietTid utholdt (3 år og 10 mnd.)Richard Walther DarréMinister for mat og landbruk7 års fengsel, løslatt 1950Otto MeissnerLeder for presidentkansellietFrikjentOtto DietrichReichspressechef for NSDAP og statsråd i Propagandaministerium7 års fengsel inkl. tid utholdt, løslatt 1950Gottlob BergerLeder for SS-Hauptamt, Obergruppenführer i SS25 års fengsel, omgjort til 10 år i 1951, løslatt samme årWalter SchellenbergNestkommanderende i Gestapo, leder for SD og Abwehr, Wilhelm Canaris' etterfølger, Brigadeführer i SS6 års fengsel inkl. tid utholdtJohann Ludwig Graf Schwerin von KrosigkFinansminister10 års fengsel, løslatt 1951Emil Johann PuhlVisepresident for Reichsbank5 års fengsel inkl. tid utholdtKarl RascheDirektør for Dresdner Bank7 års fengsel inkl. tid utholdtPaul KörnerStatsråd, assistent for Göring15 års fengsel, omgjort til 10 år i 1951, løslatt samme årPaul PleigerLeder for Hermann-Göring-Werke15 års fengsel, omgjort til 10 år i 1951, løslatt samme årHans KehrlSekretær i Rustningsministeriet, leder for planleggingskontoret15 års fengsel, løslatt 1951 Stuckart ble stilt for retten igjen i 1950 for en denazifiseringsdomstol. Han ble dømst som Mitläufer (medløper), og ilagt en bot på 50 000 mark.
Herbert Ernst Backe, tidligere minister for landbruk, skulle også ha vært tiltalt i prosessen, men begikk selvmord i varetekt 6. april 1947.
Referanser
Kilder «Trials of War Criminals Before the Nuernberg Military Tribunals Under Control Council Law No. 10», bind XII, "THE MINISTRIES CASE" «Trials of War Criminals Before the Nuernberg Military Tribunals Under Control Council Law No. 10», bind XIII, "THE MINISTRIES CASE" «Trials of War Criminals Before the Nuernberg Military Tribunals Under Control Council Law No. 10», bind XIV, "THE MINISTRIES CASE"
Kategori:Nürnbergprosessene