miniatyr| Smal gate med folk som går

En gåby eller gangbar by er et tettsted laget for å unngå intern transport, og skal derfor være kompakt nok til at en person kan bruke gange for å komme seg rundt til nødvendige servicetilbud, fritidsaktiviteter og andre gjøremål. De karakteriseres ofte av smale og svingete gater.

Det gir et iboende egalitart transportsystem siden ingen blir ufordelaktig stilt på grunn av mangel på transport, i motsetning til moderne bilbyer som fører til bilavhengighet. Prinsippet har økende popularitet i byplanlegging. Gangbarhet påvirker et område positivt med tanke på likeverd, bærekraft, helse, sosiale goder, fører til mindre etterspørsel etter andre transportmidler, og gir bedre økonomisk utvikling og trivsel.

Gåbyer oppstod historisk før bilbyer, og det er nå en trend å gå tilbake til gåbyer. Eksempler på byer som har hatt fokus på å gå tilbake til å være gåbyer ved å gradvis gjenvinne gangbarhet er Freiburg og München i Tyskland og København i Danmark. Det kan oppmuntre til fysisk aktivitet i alle aldre, og reduseres luft-, vann- og støyforurensning.

Historie Før maskindrevet transport var det å gå det som var normalt i byer, og byene var gjerne utformet slik at man kunne ta en rundtur hvor man fikk gjort flere ting på vegen. Dermed fikk man sirkulasjonsmønstre som kunne redusere antallet turer for «ens ærend», slik at den totale lengden man behøvde å gå ble redusert. Dette var hoveddesignet i europeiske byer frem til 1850. De krokete gatene i middelalderbyer kan se ut som de er ineffisiente, men ble faktisk laget for å muliggjøre slike rundturer.

I 1950- og 1960-årene ble mange byer i verden omgjort for å legge til rette for biltrafikk. For eksempel medførte dette bredere gater med større arealbruk for bilveg og bilparkering, envegskjørte gater og større avstander mellom servicetilbud. Såkalt byspredning (urban sprawl) er et begrep som brukes om arealmessig ineffisient utflyt av byer, og er kjent for å medføre uønsket transportvekst grunnet stor avstand til fasiliteter og medhørende trafikkproblemer grunnet begrenset kapasitet på vegene.

Forsteder rundt byer har i noen tilfeller bedre gangbarhet enn byene, men tilbyr ikke de samme fasilitetene som finnes i byen, hvilket medfører bilavhengighet. Eksempler på ting som det fortsatt kan være behov for å reise til byen for er tilgang til fasiliteter som helsetjenester, dagligvarebutikker, arbeidsmuligheter eller utdanning.

Eksempler miniatyr| Edinburgh High Street, Skottland

Ti byer i verden som ansees som svært gåvennlige er Firenze, Venezia, Riga, Athen, Hamburg, Edinburgh, Madrid, Porto, Tallinn og Stockholm.

Gangbarheten bestemmes av faktorer som tetthet, funksjonell blanding og tilgangsnettverk (mulighet for å bevege seg i forskjellige retninger). I tillegg kan man måle faktorer som nærhet til bilfrie steder, helsetjenester og utdanning. For å oppnå økt gangbarhet kan det offentlige tildele midler til offentlig transport og gangveger, samt gjøre endringer i reguleringsplaner og infrastruktur. For eksempel i Madrid i indre by har over 89 % av befolkningen tilgang til kollektivtransport fra mindre enn 1 km avstand.

Miljøpåvirkning Gangbare byer reduserer bruken av fossilt brensel og oppmuntrer til gange, sykling og offentlig transport i motsetning til bruk av personbiler. Transport er den største bidragsyteren til klimagassutslipp, og sto i Norge for 28 % av klimagassutslipp i 2007.

Se også 15 minutters tettsted, et område med alle nødvendige fasiliteter innen 15 minutter gange eller sykling Bilby, når en by favoriserer biler fremfor andre transportmidler Bilfri by, tettsted avhengig av gange, sykkel og kollektivtransport for reiser Fotgjengerstrøk, kompakt nabolag eller bydel primært utformet med tanke på fotgjengere Permeabilitet (transport), mulighet for å bevege seg i forskjellige retninger, for eksempel et rikt gatenettverk Ta tilbake gatene, endring av gater fra å fokusere på bilbruk til annen bruk Transittorientert utvikling, byutvikling som maksimerer mengden bolig-, nærings- og fritidsareal innen gangavstand fra offentlig transport Urban vitalitet, når rom i tettsteder tiltrekker ulike grupper mennesker for varierte aktiviteter til hyppige og varierte tider

Referanser

Kategori:Gange Kategori:Byplanlegging