Gertrud Lisbeth Thielicke Karlsen (1908–1994) var en tyskfødt norsk kvinne som var etterforsker, kriminaloberassistent og gestapist. Karlsen spesialiserte seg på etterretning mot patrioter og kommunister i Norge. Karlsen ble omtalt som en av Gestapos farligste kvinner i Norge.

Bakgrunn Hun ble født den 14. juni 1908 i Köthen og oppvokst sammen med faren og lokomotivfører Leopold Thielicke, moren Marie F. Borchert og søster Martha Grune. Fra 1914 til 1923 gikk Karlsen på en barneskolen for piker.

Karlsen var ikke tilknyttet til et politisk parti, men hun var medlem av Deutschnational-sozialistische jugendbewegung, men måtte skrive seg av vervet etter at hun skulle gifte seg med en nordmann. Hun arbeidet med privatundervisning i tysk fra 1935 til slutten av ekteskapet.

Hun kom til Norge i 1926 og giftet seg senere med Olaf Sigurd Karlsen i Lillestrøm i 1927 og de bodde sammen ved Kjerulfs gate. Hun møtte elektrikeren Olaf S. Karlsen da han skulle ta en utdannelse i elektrofaget i Köthen. Gjennom ekteskapet fikk hun norsk statsborgerskap mens hun var bosatti Lillestrøm. Ekteparet ble senere skilt i 1941 etter at Olaf ikke kunne akseptere at kona arbeidet for «det forhatte» Gestapo.

I tidlig alder ble Karlsen mer interessert i den nazistiske idéen etter at de brøt ut en krig i Europa.

Tjeneste under andre verdenskrig I Sipo var hun den eneste kvinnen i eksekutivavdelingen.

Karlsen arbeidet som tolk for Romerriket politikammer fra 1940–1941. Deretter tjenestegjorde hun i Sipo den 1. oktober 1941 som reservekonstabel og tolk i Gestapo med hovedkvarter i Victoria terrasse i Oslo. Hun hadde gode ferdigheter og støtte av Sipo for sin gode hukommelse og intelligens som ble brukt under flere oppdrag. Arbeidsoppgavene hennes var også å avdekke og oppløse illegale organisasjoner. Sjefen hennes var SS-sturmbannführer Friedrich Preiss. Da hun ble ansatt i Gestapo, i Gestapos avdeling IV IA våren 1942 begynte hun som en kartotek-fører og agent som spesialisrte seg på kommunistsaker. Mellom mai og oktober 1943 ledet hun og sørget for at kvinnelige fanger ble transportert med fangetransport til Tyskland.

Gjennom krigen hadde Karlsen vært den mest dedikerte personen i kampen mot kommunistene. Hun brukte ulike torturmetoder for å presse fram opplysninger som beinklemmer.

Arrestasjoner under andre verdenskrig Karlsen deltok i arrestasjonen av Lars Nordbø og hans medarbeidere våren 1942. Dette var første gang en kommunistisk etterretningsvirksomhet med vide forgreninger ble avdekket. Hun var med på aksjonene mot NKP-ledelsens forlegninger i Hensedal og Gol sommeren 1944. Hun jaktet etter blant annet Asbjørn Sunde og senere torturerte Rigmor Margrete Hansen og flere andre kommunister gjennom krigen. Hellmuth Reinhard var tilstede da Karlsen tolket ett av avhørene til Herlov Rygh, Karlsen fortalte at Rygh ble så hardt torturert og sparket, at han ikke lenger kunne sitte og hadde konstante smerter. Karlsen var med på å arrangere torturscener, hvor Gestapo-agentene holde seg til. En av hennes første saker var forhøret til Reidar Kristoffersen som var leid inn for å drepe, Karlsen deltok våren 1942 hvor hun mishandlet Kristoffersen på den groveste nivå. Kristoffersen som ble leid inn for å drepe Kolbjørn Bråthen på Årnes i 1942.

I sin rapport Sikkerhetspolitiets kamp mot kommunismen i Norge opprettet Karlsen en liste over kommunistene hun kjente. Listen besto av dekknavn, navn, personbeskrivelser og opplysninger om aktivitet.

Jakten på Asbjørn Sunde Jakten på Asbjørn Sunde (kjent også som Osvald) pågikk etter sprengningene på Øst- og vestbanen. Karlsen og Sipo fikk flere brev med anvisningner og gjettinger om hvor Sunde kunne ha opholdt seg. Hun var tilstede på flere avhør og ekspedisjoner til både Horten og Sandsvær.

Hun var tilstede under avhørene av Ottar Lie hvor han ble torturert med benklemmer og senere dødsdømt.

Etter krigstiden Karlsen ble i april 1948 arrestert og saken hennes ble ført for Eidsivating lagmannsrett, det kom inn flere sterke beskyldninger fra totalt 40 vitner. Et vitne forklarte i rettshallen at Karlsen tvang vedkommende til å si: «Hitler ist mein Gott» (norsk: Hitler er min Gud). En aktor ba om livsvarig tvangsarbeid, men ble senere dømt til 18 års tvangsarbeid og rettighetstap i 10 år etter krigen. Hun tilhørte Bredtveit fengsel og søkte om å få benådning i 1951.

Hun forklarte under rettsmøtet den 21. april 1948 at hun hadde jaktet på Asbjørn Sunde. I retten nektet hun for at hun hadde deltatt personlig i mishandlingene, men hun var til stede under forhørene og ved avsigelsen av dødsdommene.

Hun ble senere løslatt den 30. november 1952 og utvist til Tyskland samme året.

Utmerkelser frameless|upright=0.25 – Krigsfortjenestekorset av andre klasse. Referanser

Kategori:Gestapo-personell Kategori:Etterretningspersoner