Arik-den-ili, inskribert som m GÍD-DI-DINGIR, «varig er Guds dom», var konge av Assyria ca. 1317–1306 f.Kr., og hersket over det midt-assyriske riket. Han etterfulgte sin far Enlil-nirari og hersket i tolv år. Han innledet en tradisjon med årlige militære krigføringer mot Assyrias naboer.
Biografi Kildene til hans regjeringstid er sparsomme, mindre enn ti inskripsjoner, en fragmentarisk krønike og referanser til hans aktivitet i sønnen Adad-nirari Is beretninger. Han ser ut til å ha vært den første av de assyriske kongene som institusjonaliserte gjennomføringen av årlige militære kampanjer, hvorav noen ser ut til å ha innskrenket seg til rene husdyrjaktekspedisjoner, ettersom krøniken nevner «hundre sauer og geiter og hundre av deres storfe [...] brakte han til Assur».
Arik-den-ilis første seire var mot landets østlige naboer (de før-iranske innbyggerne i det som skulle bli Persia), turukkerne og nigimhi-folket (folkeslag i det nordlige Mesopotamia), og alle høvdingene i Zagrosfjellene og høylandet i guteernes store områder for å undertrykke de nomadiske stammene på Assyrias nordlige og østlige grenser. Guteerne hadde vært vasaller for kassittene som hersket i Babylon og kan ha handlet som deres medsammensvorne. Nigimhis hersker var Esini. Assyrerne hadde invadert og tatt med seg avlingen deres, og som gjengjeldelse ledet Esini en styrke inn i Assyria, noe som resulterte i en massakre av hans styrker. Arik-den-ili beleiret byen Arnuna, der Esini holdt seg skjult. Ødeleggelsen av porten og murene tvang Esini til å kapitulere, og han derfor sverget han troskap til sin assyriske overmann.
Krøniken lister deretter opp byene Habaruha, Kutila, Tarbiṣu, Kudina, Remaku og Nagabbihi. Av disse er bare Tarbiṣu kjent, en by i kort avstand fra Ninive. Innbyggerne i Halahhu ser ut til å ha blitt spesielt rammet av hans vrede da han hevdet å ha drept 254 000 av dem, en ganske absurd skryt selv for denne perioden. Han vendte seg deretter vestover inn i Levanten (dagens Syria og Libanon ), hvor han underla seg suterne, aḫlamû og yauru, de nomadiske vestsemittiske stammefolkene som skulle bli arameerne, i regionen Katmuḫi i midten av Eufratområdet.
Hans aktiviteter var ikke bare begrenset til krigføring. Tempelet til solguden Shamash i Assur som hadde vært en konstruksjon av murstein, hadde forfalt til en jordhaug omgitt av provisoriske helligdommer. «For at avlingen i mitt land skulle blomstre», fikk han ryddet området og gjenoppbygd tempelet, og la grunnlaget i løpet av eponymåret til Berutu, en sønn av den tidligere kongen Eriba-Adad I. Hans egen sønn ga ham æren for byggingen av den store Zigguraten av Assur i en av sine egne bygningsinnvielser.
I likhet med sin far Enlil-nirari måtte han kjempe mot Babylonia uten å få noen endelig seier, i dette tilfellet mot kong Nazi-Maruttash (regjerte 1307–1282 f.Kr.). Sønnen hans skulle huske at «faren min ikke kunne rette opp ulykkene som ble påført av hæren til kongen av kassitterne» i et samtidig assyrisk epos. Denne tvisten ble endelig løst med sønnen Adad-nirari Is seier over babylonerne i slaget ved Kār Ishtar .
Fotnoter
Referanser
Kategori:Assyriske konger