Philadelphia Eagles er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Philadelphia, Pennsylvania. Eagles konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i East-divisjonen. Laget spiller hjemmekampene sine i Lincoln Financial Field.
Eagles ble stiftet i 1933 som en erstatning for Frankford Yellow Jackets etter at de gikk konkurs, da en gruppe ledet av Bert Bell sikret rettighetene til et NFL-lag i Philadelphia. Laget har nådd sluttspillet 30 ganger, vunnet 15 divisjonstitler (12 i NFC East), nådd fire NFL Championship Games før sammenslåingen av AFL og NFL med seier i tre av dem (1948, 1949 og 1960), og nådd fire Super Bowls, med seier i Super Bowl LII i 2017.
Per 2023 har tretten personer med tilknytninger til Eagles har blitt innlemmet i Pro Football Hall of Fame: Chuck Bednarik, Burt Bell, Bob Brown, Harold Carmichael, Brian Dawkins, Sonny Jurgensen, Greasy Neale, Tommy McDonald, Pete Pihos, Norm Van Brocklin, Steve Van Buren, Dick Vermeil og Reggie White.
Philadelphia Eagles’ største rivaler er New York Giants, det eldste laget i NFC East og et av de eldste i ligaen. NFL Network rangerte rivaliseringen mellom disse to lagene som den «beste rivaliseringen» noensinne, og Sports Illustrated rangerte det som det fjerde beste i NFLs historie, og ifølge ESPN er rivaliseringen en av de mest intense og velkjente i idrettens historie. Philadelphia Eagles er også bitre rivaler av Dallas Cowboys, en rivaliseringen som har blitt mer kjent siden 1960-tallet. Historisk har de også vært rivaler av Washington Commanders. Også overfor Pittsburgh Steelers retter de skytset; forholdet mellom Eagles og Pittsburgh Steelers er kjent som «The Battle of Pennsylvania» og kan spores tilbake til 1933. Disse to lagene er fra forskjellige deler av samme delstat.
Laget har konsekvent vært et av lagene i NFL med høyest tilskuertall og alle kamper siden -sesongen har vært utsolgt. Eagles’ tilhengere har blitt pekt ut som de mest fryktinngytende i NFL.
I 2023 verdsatte Forbes og Statista laget til $4,9 milliarder, 10. høyest i ligaen.
Historie
NFL i Philadelphia (1899–1931) «Frankford Athletic Association» ble stiftet i mai 1899 i Suburban Club. Prisen på en andel i foretaket var 10 USD, men i stedet for å kjøpe andeler kunne man tegne medlemskap til en pris av mellom 1 USD og 2,50 USD, noe som var tilgjengelig for alle. Foretaket var regnet som en ideell organisasjon og alle medlemmene og andelseierne hadde tilhørighet til lokalsamfunnet. Ifølge vedtektene skulle alt overskudd doneres til veldedighet. Det opprinnelige «Frankford Athletic Association» ble trolig oppløst i forkant av 1909-sesongen. Selve fotballaget bestod takket være flere av spillerne som hadde vært med siden stiftelsen i 1899, og de fortsatte å spille kamper under navnet «Loyola Athletic Club». I 1912 begynte laget igjen å spille under navnet «Frankford Athletic Association».
På begynnelsen av 1920-tallet ble Frankford Atheltic Association's Yellow Jackets kjent som et av de beste uavhengige fotballagene i USA. I 1922 gikk Philadelphia City Champion-laget Union Quakers of Philadelphia inn i Frankford, og det samme året ble laget uoffisielle Philadelphia-mestere i amerikansk fotball. I 1922 og 1923 opparbeidet Yellow Jackets en seiersrekke på 6–2–1 mot lag som spilte i National Football League, som skulle føre til at Frankford Athletic Assocation ble innlemmet i NFL i 1924 og skiftet navn til Frankford Yellow Jackets. Halvveis inn i -sesongen gikk Yellow Jackets konkurs og ble nedlagt.Lyons, 2010 s. 81
Bell og Wray-æraen (1933–1940) thumb|upright=1.1|Connie Mack Stadium, bygget i 1909 og revet i 1976, var Eagles’ hjemmebane i 1940 og igjen fra 1942 til 1957 left|thumb|upright=1.1|Philadelphia Municipal Stadium var Eagles’ hjemmebane fra 1936 til 1939 og igjen i 1940 Etter å ha lett etter en erstatning i ett år gav NFL et ekspansjonslag til en eiergruppe ledet av Bert Bell og Lud Wray, som fikk rettighetene til det nedlagte Yellow Jackets. Gruppen hadde en inngangspris på $3 500 (omtrent $42 500 i 2022) og tok over en gjeld til tre andre lag i ligaen på $11 000.Lyons, 2010 s. 82 Bell og Wray hentet inspirasjon fra logoen til national Recovery Administration—kjernen i Franklin D. Roosevelts New Deal—og valgte navnet Philadelphia Eagles. Selv om dette får det til å se ut som om Yellow Jackets stod over 1932-sesongen og returnerte som Eagles i 1933 ser verken ligaen eller laget selv på de to som samme lag, både fordi Yellow Jackets hadde hatt en periode med inaktivitet og at omtrent ingen av spillerne på Yellow Jackets spilte for Eagles i lagets første sesong.
Eagles, Pittsburgh Steelers og det nå oppløste Cincinnati Reds ble med i NFL som ekspansjonslag. Wray ble overtalt til å ta stillingen som Eagles’ første hovedtrener av Bell, som var Wrays lagkamerat da de spilte amerikansk fotball i college for Penn. Laget skulle originalt spille hjemmekamper i Shibe Park, som var hjemmebane for baseballaget Philadelphia Athletics. Etter at partene ikke kom frem til en avtale gikk laget til Athletics’ rivaler Philadelphia Phillies med et forslag om å spille i Baker Bowl.
Eagles’ første kamp kom den 15. oktober mot New York Giants i Polo Grounds i New York; de tapte kampen 56–0. Eagles fant lite suksess i sitt første tiår og klarte aldri å sikre mer enn fire seiere i en sesong. Lagets beste sesongresultat kom i deres andre år i NFL i , da de delte tredjeplassen i conferencen. Spillerstallen de første årene bestod i hovedsak av tidligere spillere fra Penn, Temple og Villanova, som kun tilbrakte et par år i ligaen før de gikk videre til andre karrierer.
I foreslo Bell et årlig college draft for å utjevne talentnivået i ligaen, noe som da var et revolusjonernede konsept i profesjonell sport. Lag fikk velge spillere i motsatt rekkefølge av sesongplasseringen, noe som fremdeles gjøres i dag, som førte til en økt interesse for sporten og garanterte at selv de dårligte lagene hadde nye muligheter hvert år med de beste spillerne fra college football. Mellom 1927 (året NFL gikk fra å være en spredt liga i midtvesten til en mer fokusert, nasjonal liga) og 1934 var det kun tre lag (Chicago Bears, New York Giants og Green Bay Packers) som vant ligatitler, utenom da Providence Steam Rollers vant i . Innen hadde laget opplevd såpass store økonomiske tap at det ble auksjonert bort. Bert Bell var den eneste som la inn bud, og ble dermed eneste eier. Wray nektet å ta et lønnskutt og forlot laget. Bell tok over som hovedtrener og ledet laget til et sesongresultat på 1–11 og sisteplass i ligaen.
Fra 1936 til 1939 spilte Eagles i Municipal Stadium sør i Philadelphia. I 1940 foreslo byen en økning på 66 % i leie og 10 % av billettinntekter, noe som førte til at Bell signerte en leiekontrakt med Shibe park (omdøpt Connie Mack Stadium i 1954). Eagles kunne også spille kveldskamper i Shibe Park da stadionet hadde fått installert lyskastere året før. I 1941-sesongen spilte Eagles årets første hjemmekamp i Municipal Stadium før de flyttet til Shibe Park. For å tilpasse Shibe park til amerikansk fotball i vintermånedene ble det satt opp ekstra sitteplasser, 22 rader med seter som stod omtrent over bakken. Målstengene stod langs linjen for første base og på venstre side av banen. Med de nye sitteplassene hadde stadionet en kapasitet på over 39 000, men Eagles trakk sjeldent flere tilskuere enn mellom 25 og 30 000. Laget avsluttet 1937 sesongen 2–8–1 og presterte svakt også de neste tre sesongene.
Thompson, Wolam & Happy Hundred-æraen (1941–1969)
I desember 1940 solgte Art Rooney Pittsburgh Steelers til Alexis ThompsonAlgeo: 16 og tok over halvparten av Bells andel i Eagles.Ruck; Patterson og Weber: 183–184; cf. Herskowitz: 149, Lyons: 81–82 Gjennom det som senere ble kjent som the Pennsylvania Polka byttet Rooney og Bell hele Eagles’ spillerstall og lagets territorielle rettigheter i Philadelphia til Thompson mot hans Steelers-spillere og rettigheter i Pittsburgh. I praksis byttet de to lagene plass.Lyons: 87; Ruck; Patterson og Weber: 187 Rooney hadde gitt Bell en 20 % kommisjon på salget av Steelers.Ruck; Patterson og Weber: 303; cf. MacCambridge 2005: 45 Bell ble hovedtrener for Steelers og Rooney ble general manager.Ruck; med Patterson og Weber: 187; cf. Lyons: 88, MacCambridge 2005: 45
Greasy Neale-æraen (1941–1950) Etter å ha tatt over eierskapet ansatte Thompson Earle «Greasy» Neale som hovedtrener. I hans første år med laget avsluttet Eagles -sesongen 2–8–1, og de forbedret seg ikke stort i med et sesongresultat på 2–9.
"Steagles" (1943) Da andre verdenskrig førte til mangel på spillere i klarte ikke Eagles å stille med en full spillerstall og slo seg sammen med Pittsburgh Steelers under navnet «Phil-Pitt Eagles», bedre kjent som «Steagles». Gresay Neale delte stillingen som hovedtrener med Steelers’ hovedtrener Walt Kiesling. Laget avsluttet sesongen 5–4–1. Samarbeidet var aldri ment å være permanent, og ble oppløst ved slutten av -sesongen.
Under hovedtrener Greasy Neale og running back Steve Van Buren fikk Eagles lagets første vinnende sesong noensinne i , og med andreplass i og nådde Eagles tittelkampen i NFL for første gang i . Det unge laget tapte 28–21 mot Chicago Cardinals i Comiskey Park i Chicago.
NFL-mestere (1948) thumb|upright=1.1|Steve Van Buren, Eagles' halfback fra 1944 til 1951, ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1965 right|thumb|upright=1.1|Pete Pihos, Eagles’ tight end fra 1947 til 1955, ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1970 thumb|left|upright=1.1|Chuck Bednarik, Eagles linebacker og center fra 1949 til 1962, ble innlememt i Pro Football Hall of Fame i 1967 I møtte de Cardinals i NFL Championship Game 1948 på hjemmebane i en snøstorm. Eagles vant sin første NFL-tittel 7–0 foran de få tilskuerne som hadde møtt opp til tross for det dårlige været. Kampens eneste scoring kom i fjerde kvarter, da Steve Van Buren løp ballen inn for en 5-yard touchdown.
Før -sesongen solgte Thompson laget til en eiergruppe bestående av 100 kjøpere kjent som «Happy Hundred», hvor alle betalte $3 000 for en andel. Gruppen var ledet av forretningsmannen James P. Clark, men det var en av investorene, Leonard Tose, som senere skulle spille en viktig rolle for laget.
NFL-mestere (1949) Eagles skulle ende opp med å nå NFL Championship Game for tredje år på rad. De ble sett på som favoritter før kampen og sikret en 14–0 seier for lagets andre tittel på rad uten å slippe inn poeng. Running back Steve Van Buren løp for 196 yards på 31 forsøk for Eagles, og forsvaret tillot ikke mer enn 21 yards på løp fra Rams.
I NFLs draft i 1949 brukte Eagles sitt første pick på All-American lineman/linebacker Chuck Bednarik fra University of Pennsylvania. Bednarik skulle ende opp med å bli en av de beste og mest likte spillerne i lagets historie.
Eagles hadde en dårlig start på det nye tiåret. Laget åpnet 1950-sesongen mot AAFC-mesterne Cleveland Browns, som sammen med noen andre AAFC-lag hadde blitt med i NFL. Det var forventet at Eagles kom til å sikre en enkel seier over Browns, som da hadde vært dominerende i den mindre ligaen. Browns overrumplet derimot Eagles’ forsvar med 487 yards totalt, inkluder 246 pasningsyards, da de vant 35–10. Eagles klarte ikke å klatre tilbake til toppen og avsluttet sesongen 6–6.
Neale pensjonerte seg etter sesongen og ble erstattet med Bo McMillin. To kamper inn i 1951-sesongen måtte McMillin også pensjonere seg på grunn av magekreft, og ble erstattet av Wayne Millner ut sesongen før Jim Trimble ble ansatt som lagets nyeste hovedtrener.
Selv om restene av laget som dominerte på 1940-årene fremdeles klarte å holde seg kompetitive på begynnelsen av tiåret og unge spillere som Bobby Walston og Sonny Jurgensen ble hentet inn, var laget langt fra sin storhetstid gjennom det meste av 1950-årene.