undersøkelse ()
rzeczownik, rodzaj męski (1.1) badanie medyczne (1.2) badanie naukowe undersøkelse, undersøkelsen, undersøkelser, undersøkelsene
(1.1) Undersøkelsen viste at hun hadde lungebetenelse. → Badanie wykazało, że miała zapalenie płuc. (1.2) I følge undersøkelsen, 72 prosent av befolkningen opplever stress på jobben. → Według badań, 72 procent ludności doznaje stresu w pracy.
(1) å gjennomføre en undersøkelse • en medisinsk undersøkelse • en vitenskapelig undersøkelse • synsundersøkelse • underlivsundersøkelse
(1.1) test, kontroll, sjekk (1.2) test, forskning
søke, undersøke søkende, undersøkende